I dag er temaet Elisabeth Lønnå av stor betydning og interesse for mange mennesker rundt om i verden. Enten det er et historisk aspekt, en relevant personlighet, et teknologisk fremskritt eller et hvilket som helst annet tema, har Elisabeth Lønnå fanget oppmerksomheten til et bredt publikum. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden ulike aspekter knyttet til Elisabeth Lønnå, og analysere dens innvirkning, relevans og mulige implikasjoner for fremtiden. Fra sin opprinnelse til sin nåværende innflytelse er Elisabeth Lønnå et tema som ikke etterlater noen likegyldige og fortjener å bli nøye undersøkt. Bli med oss på denne oppdagelses- og undersøkelsesreisen om Elisabeth Lønnå.
Elisabeth Lønnå | |||
---|---|---|---|
Født | 16. mars 1947![]() | ||
Beskjeftigelse | Historiker ![]() | ||
Far | Finn Lønnå | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
Utmerkelser | Gina Krog-prisen (2009) (sammen med: Ida Blom, Gro Hagemann, Aslaug Moksnes, Elisabeth Aasen) |
Elisabeth Lønnå (født 16. mars 1947) er en norsk historiker, som er spesialist på den norske kvinnebevegelsens historie.
Lønnå tok i 1975 hovedfag i historie og ble i 2004 dr. philos., begge deler ved Universitetet i Oslo. Hun har i en årrekke arbeidet som lektor, og var fra 1993 til 1995 ansatt som forsker ved Senter for kvinneforskning ved Universitetet i Oslo med et prosjekt om Norsk Kvinnesaksforenings historie; prosjektet var finansiert av Bente Onsager Lund og resulterte i boken Stolthet og kvinnekamp: Norsk Kvinnesaksforenings historie fra 1913.[1]
Hun har vært landsstyremedlem i Norsk Kvinnesaksforening. Hun mottok Gina Krog-prisen i 2009 og ble utnevnt til æresmedlem av Norsk Kvinnesaksforening i 2020.
Hun er datter av jurist, Ap-politiker og lokalhistoriker Finn Lønnå og kvinnesakskvinnen Bodil Lønnå, som var aktiv i Norsk Kvinnesaksforening i 1950-årene.