Anders Johan Lexell
I denne artikkelen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Anders Johan Lexell. Vi vil oppdage alle fasettene til Anders Johan Lexell, fra dens opprinnelse og utvikling til dens innvirkning på dagens samfunn. Vi vil analysere dens relevans i ulike sammenhenger, fra populærkultur til akademia, og utforske meningene og perspektivene til eksperter på området. I tillegg vil vi undersøke utfordringene som Anders Johan Lexell står overfor i dag, samt mulige løsninger og fremgang som er oppnådd så langt. Bli med oss på denne utforsknings- og oppdagelsesreisen om Anders Johan Lexell, et emne som lover å overraske, informere og berike sinnet vårt.
| Anders Johan Lexell | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. des. 1740[1][2][3][4] Åbo (Sverige)[5][6][7] | ||
| Død | 11. des. 1784[2][8] (43 år) St. Petersburg (Det russiske keiserdømmet)[9][7] | ||
| Beskjeftigelse | Astronom, matematiker, fysiker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Kungliga Akademien i Åbo (–1760)[6] | ||
| Doktorgrads- veileder | Jakob Gadolin | ||
| Far | Jonas Lexell | ||
| Nasjonalitet | Sverige Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Smolenskaya lutherske kirkegård[10] | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Det franske vitenskapsakademiet Accademia delle Scienze di Torino (1783–)[7] | ||
| Arbeidssted | Vitenskapsakademiet i St. Petersburg (1768–1784)[6] Uppsala universitet (1760–1763)[6][11] Kungliga Akademien i Åbo (1763–1768)[12] | ||
| Fagfelt | Astronomi, trigonometri, matematikk | ||
| Doktorgrads- avhandling | Aphorismi mathematico-physici | ||
| Kjent for | Q55082287 D/1770 L1 (Lexell) Lexell's theorem | ||
Anders Johan Lexell (født 24. desember 1740 i Åbo, død 11. desember 1784 i Petersburg) var en finsk vitenskapsmann og astronom.
Anders Johan Lexell var sønn av gullsmedsmesteren og riksdagsmannen Jonas Lexel og hans første kone, Magdalena Catharina Björkegren, datter av assessoren Anders Björkegren og Margareta Catharina Wittfooth. Slekten Lexell har sitt nav fra Lexe gård utenfor Gävle og flyttet til Åbo med Anders Johan Lexells far.
Lexell ble dosent i matematikk ved universitetet i Åbo i 1763. Lexell henvendte seg til vitenskapsakademiet i Petersburg i 1769 med en forespørsel om å få delta i de vitenskapelige arbeidene med observasjonen av Venuspassasjen. Resultatet kunngjorde han i et notat i 1772, og ifølge hans beregninger skulle solens parallakse være 8,68".
Lexell fortsatte sitt astronomiske arbeid i Petersburg hvor han hovedsakelig konsentrerte seg om studier av kometbanene, og publiserte en avhandling om dette.
Referanser
- ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Anders Johan Lexell», Biografisk leksikon for Finland ID (urn.fi) 4556-1416928957162
- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Anders Johan Lexell», Svensk biografisk leksikon-ID 11311
- ^ www.accademiadellescienze.it, oppført som Anders Johann Lexell, Accademia delle Scienze di Torino ID andrej-lexell, besøkt 1. desember 2020
- ^ Erik Amburger database, oppført som Andreas Johann Lexell, Erik Amburger database ID 52208
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014
- ^ a b c d MacTutor History of Mathematics archive
- ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID andrej-lexell, besøkt 1. desember 2020
- ^ MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
- ^ www.mathsoc.spb.ru, side(r) 167
- ^ www.google.cat, side(r) 30-31
- ^ www.google.cat, side(r) 31-37
Kilder
- Lexell. Genos 1961 (32), s. 61-69.
- «Lexell, Anders Johan». Biografiskt lexikon för Finland (på svensk). Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland. 2008–2011. URN:NBN:fi:sls-4556-1416928957162.
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Anders Johan Lexell i Nordisk familjebok, utgitt mellom 1904 og 1926 – i dag offentlig eiendom.
