I dagens verden har Alstahaug kirke blitt et tema med stor relevans og interesse, og genererer debatter og diskusjoner på ulike områder. Enten på det politiske, sosiale, teknologiske eller kulturelle området, har Alstahaug kirke tatt en ledende rolle og har fanget oppmerksomheten til samfunnet generelt. Gjennom årene har Alstahaug kirke utviklet seg og fått nye dimensjoner som har påvirket måten vi lever, kommuniserer og forholder oss på i betydelig grad. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Alstahaug kirke og dens innflytelse på våre daglige liv, samt dens betydning i den nåværende konteksten.
Alstahaug kirke | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Område | Alstahaug kommune | ||
Plassering | Alstahaug kommune | ||
Bispedømme | Sør-Hålogaland bispedømme | ||
Byggeår | 1100-tallet | ||
Kirkerommet | |||
Plasser | 238 | ||
Beliggenhet | |||
![]() Alstahaug kirke 65°53′38″N 12°23′52″Ø | |||
Alstahaug kirke på Commons |
Alstahaug kirke er ei steinkirke fra middelalderen på øya Alsta i Alstadhaug kommune i Nordland. Kirka ble oppført på 1100-tallet av lokal hogd kleberstein. Den er romansk med et rektangulært skip og smalere kor.
Alstahaug prestegjeld var lenge det mektigste på Helgeland, og Alstahaug kirke er således en av de tre triangelkirkene i området, i tillegg til Herøy kirke og Dønnes kirke. Den store likhet disse imellom, inkludert denne løkkuppelen, sannsynliggjør at de ble bygd av samme entreprenør fra Bergen. Prestegjeldet hadde ved reformatsen i 1589 seks kirker og to kapell.
Det er usikkert hvilken helgen kirken har vært viet til, men det er grunn til å tro den har vært viet til St. Olav. En treskulptur av ham, som nå står i Universitetets Oldsakssamling i Oslo, er det eneste helgenfiguren som med sikkerhet kan tilknyttes Alstahaug.
Altertavlen ble montert i 1636. Presten Petter Dass virket her fra 1689 og frem til sin død i 1707. Døpefatet ble gitt av ham i 1697. Sønnen Anders Dass etterfulgte ham. I perioden 1804-1828 var kirken den første domkirke for Nordlandene, anført av biskop Mathias Bonsak Krogh, som også regjerte som sokneprest i perioden 1805–1812.
Som del av en omfattende utvidelse og ombygging i 1863-1865 ble det bygd på et skip, og den gamle middelalderkirka er nå koret i denne kirka. Den vestre halvpart av skipet ble da revet. Kirken ble i 1935 på enkelte hold tilbakeført til opprinnelig utseende. Arkeologiske utgravninger i 1967 frembrakte over 400 gamle mynter. En restaurering i 1970 kan også nevnes, samt sprinkleranlegget i 1996.
Kirken er fremdeles i vanlig bruk, og fremstår i dag som en enskipet langkirke med kor. Den ligger som del av Alstahaug-tunet, som også omfatter Petter Dass-museet. Den er inngående beskrevet i flere bøker. Kirkejubileet i 1999 feiret Helgelands middelalderkirker. CD-platen Folketoner fra Helgeland, gitt ut av Helgeland kammerkor, er innspilt i Alstahaug kirke.