I denne artikkelen ønsker vi å gå dypere inn i temaet Alois Alzheimer, et aspekt som har fått aktualitet de siste årene. Alois Alzheimer er et tema som har fanget interessen til mange mennesker på ulike områder, enten det er på et personlig, akademisk eller faglig nivå. Ettersom Alois Alzheimer fortsetter å få betydning, er det viktig å forstå dens implikasjoner og anvendelser i dagens samfunn. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Alois Alzheimer, med mål om å gi en komplett og berikende visjon om dette temaet.
Alois Alzheimer | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 14. juni 1864[1][2][3][4]![]() Marktbreit (Kongeriket Bayern)[5] | ||
Død | 19. des. 1915[1][2][3][4]![]() Wrocław (Kongeriket Preussen)[6] | ||
Beskjeftigelse | Psykiater, neuropatholog, hjerneforsker, universitetslærer, nevrolog, lege ![]() | ||
Utdannet ved | Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg Eberhard-Karls-Universität Tübingen Humboldt-Universität zu Berlin Kronberg Gymnasium Aschaffenburg (ukjent–ukjent) | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Bayern[7] | ||
Gravlagt | Alter jüdischer Friedhof Rat-Beil-Straße | ||
Medlem av | Schlesische Gesellschaft für vaterländische Kultur (1913–) Corps Franconia Würzburg | ||
Spesialitet | nevropatologi, nevrologi, psykiatri | ||
Arbeidssted | Universitetet i Wrocław Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
Fagfelt | Psykiatri, neuropatologi | ||
Kjent for | Alzheimers sykdom | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Alois Alzheimer (egentlig døpt «Aloysius»,[8] 1864–1915) var en tysk lege, psykiater, nevrolog og nevropatolog, som først identifiserte symptomene og de histologiske funnene ved det som nå kalles Alzheimers sykdom. Han observerte sykdommen hos en pasient i 1901. Da hun døde i 1906 undersøkte Alzheimer hennes hjerne og fant særegne forandringer som han foreleste over i 1906.
Alois Alzheimer ble født i småbyen Marktbreit i Bayern, hvor hans far var notarius publicus. Alois var hans eldste sønn av farens ekteskap med Barbara Theresia Busch, en søster av hans i 1862 avdøde første hustru, Eva-Maria Busch.
Han studerte ved universitetene i Aschaffenburg, Tübingen, Berlin og Würzburg, hvor han ble ferdig lege i 1887.
I det følgende året brukte han fire måneder på å hjelpe mentalt syke kvinner, før han ble ansatt ved mentalanstalten i Frankfurt am Main, Städtische Anstalt für Irre und Epileptische. Emil Sioli var leder av asylet (1852–1922).
En annen psykiater/nevrolog og nevropatolog, Franz Nissl (1860–1919), begynte å arbeide i det samme asylet som Alzheimer, og det førte til et fruktbart samarbeid. Nissl introduserte Alzheimer for sin metode for sølvfarving av nerveceller som gjorde det mulig å se hjernens mikroanatomi i mye større detalj enn hva som hadde vært mulig tidligere. Alzheimer var en av grunnleggerne av det vitenskapelige tidsskriftet Zeitschrift für die gesamte Neurologie und Psychiatrie.
Etter at Alzheimers kone døde i 1901, flyttet Alzheimer til Heidelberg der han forsket videre under Emil Kraepelins ledelse. Da Kraepelin i 1904 ble professor ved den helt nye psykiatriske klinikken i München, tok han med seg Alzheimer dit som overlege. Under Alzheimers ledelse ble det nevropatologiske laboratoriet der et verdensledende forskningssentrum. Sammen med Alzheimer arbeidet slike berømtheter som Alfons Maria Jakob, Hans Gerhard Creutzfeldt og Frederic Lewy.
Alois Alzheimer ble syk mens han var på vei til Breslau i Schlesien (nåværende Wroclaw i Polen) i 1912. Han skulle da tiltre professoratet i psykiatri der. Sannsynligvis hadde han en infeksjon med streptokokker og i etterforløpet av den revmatisk feber med påfølgende skader på hjerteklaffene og nyreskader.
Han døde tre år senere, kun 51 år gammel, av hjertesvikt og nyresvikt.