łacinka -alfabetet er en variant av det latinske alfabetet som ble brukt til å skrive det hviterussiske språket . De første tekstene som brukte łacinka-alfabetet dukket opp på 1500-tallet . Dens offisielle bruk endte med innlemmelsen av Hviterussland i Sovjetunionen i 1921 ; på slutten av andre verdenskrig var det praktisk talt ikke-eksisterende.
Etter Sovjetunionens fall og Hviterusslands uavhengighet har noen grupper tatt til orde for revitalisering av łacinka-alfabetet, men i dag er det svært få som gjør det.
łacinka-alfabetet er relatert til dagens polske og litauiske alfabeter , og dets mest bemerkelsesverdige trekk er bokstaven Ŭ (kort U), som ikke finnes i noen av de to andre alfabetene (selv om den brukes på esperanto ).
łacinka-alfabetet er som følger:
A/a, B/b, C/c, Ć/ć, Č/č, D/d, Dz/dz, Dź/dź, Dž/dž, E/e, F/f , G/g, H/h, Ch/ch, I/i, J/j, K/k, L/l, Ł/ł , M/m, N/n, Ń/ń, O/o, P /p, R/r, S/s, Ś/ś, Š/š, T/t, U/u, Ŭ/ŭ , V/v, Y/y, Z/z, Ź/ź, Ž/ž
|
|
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
* På kyrillisk er е, ё, і, ю, я lik je, jo, ji, ju, ja i begynnelsen av et ord eller etter en vokal, til e, o, i, u, a etter konsonanter ć , dź , l, ń, ś, ź, ya dvs. io, i, iu, ia etter de andre gjenværende konsonantene. |