Łacinka alfabetet

łacinka -alfabetet er en variant av det latinske alfabetet som ble brukt til å skrive det hviterussiske språket . De første tekstene som brukte łacinka-alfabetet dukket opp på 1500-tallet . Dens offisielle bruk endte med innlemmelsen av Hviterussland i Sovjetunionen i 1921 ; på slutten av andre verdenskrig var det praktisk talt ikke-eksisterende.

Etter Sovjetunionens fall og Hviterusslands uavhengighet har noen grupper tatt til orde for revitalisering av łacinka-alfabetet, men i dag er det svært få som gjør det.

łacinka-alfabetet er relatert til dagens polske og litauiske alfabeter , og dets mest bemerkelsesverdige trekk er bokstaven Ŭ (kort U), som ikke finnes i noen av de to andre alfabetene (selv om den brukes på esperanto ).

łacinka-alfabetet er som følger:
A/a, B/b, C/c, Ć/ć, Č/č, D/d, Dz/dz, Dź/dź, Dž/dž, E/e, F/f , G/g, H/h, Ch/ch, I/i, J/j, K/k, L/l, Ł/ł , M/m, N/n, Ń/ń, O/o, P /p, R/r, S/s, Ś/ś, Š/š, T/t, U/u, Ŭ/ŭ , V/v, Y/y, Z/z, Ź/ź, Ž/ž

Łacinka
Łacinka Kyrillisk IPA
til å til /en/
b b Бб /b/
cc Ц ц /ts/
Ć ć Ць ць* /tsʲ/
Č č Ч ч /tʂ/
d d Дд /d/
dz dz Дз дз /dz/
DŹ dź Дзь дзь* /dzʲ/
DŽ dž Дж дж /dʐ/
e e Э э /ɛ/
f f Ф ф /F/
g g (Ґ ґ) /ɡ ~ ɟ/
Łacinka Kyrillisk IPA
H H Г г /ɣ ~ ʝ/
lm ch Х х /x ~ ç/
jeg jeg І і* /Yo/
j j Й й, ь* /j/
k k Кк /k ~ c/
L L Ль ль* /lʲ/
Ł ł Л л /l/
m m М м /m/
n n Н н /n/
Ń ń Нь нь* /nʲ/
eller eller О о /ɔ/
p s П п /p/
Łacinka Kyrillisk IPA
Rr Р р /r/
H.H С с /s/
H.H Сь сь* /sʲ/
H.H Ш ш /ʂ/
T T Т т /t/
u u У у /eller/
Ŭ ŭ Ў ў /eller/
vv Вв /v/
og og Ы ы /ɨ/
Zz З з /z/
Ź ź Зь зь* /zʲ/
Ž ž Ж ж /ʐ/
* På kyrillisk er е, ё, і, ю, я lik je, jo, ji, ju, ja i begynnelsen av et ord eller etter en vokal,
   til e, o, i, u, a etter konsonanter ć , dź , l, ń, ś, ź,
    ya dvs. io, i, iu, ia etter de andre gjenværende konsonantene.

Eksterne lenker