Albert Decourtray

I våre dager er Albert Decourtray et tema som har fått stor aktualitet i dagens samfunn. Over tid har Albert Decourtray fanget oppmerksomheten til fagfolk, eksperter og innbyggere generelt, og generert en debatt rundt implikasjonene og innvirkningen på ulike områder av dagliglivet. Fra det vitenskapelige til det kulturelle feltet har Albert Decourtray klart å etablere seg som en grunnleggende brikke i diskusjonen og analysen av ulike fenomener og problemer. Dette er grunnen til at det er viktig å utdype studiet og forståelsen av Albert Decourtray, for å tilegne seg en mer komplett og berikende kunnskap om dette emnet. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de forskjellige perspektivene og dimensjonene til Albert Decourtray, og tilby en omfattende visjon som lar oss forstå dens betydning og innvirkning på dagens samfunn.

Albert Decourtray
FødtAlbert Florent Augustin Decourtray
9. apr. 1923[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wattignies (Nord)[5][1]
Død16. sep. 1994[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (71 år)
Bron (Rhône)[1]
BeskjeftigelseTeolog, katolsk prest (1947–), katolsk biskop (1971–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Erkebiskop av Lyon (1981–1994)
  • kardinalprest av Sainte-Trinité-des-Monts (1985–1994)
  • Bishop of Dijon (1974–)
  • titulærbiskop (1971–1974)
  • hjelpebiskop (1971–1974)
  • stol nr. 4 i Académie française (1993–1994) Rediger på Wikidata
Utdannet vedGregoriana
Pontificio Istituto Biblico
NasjonalitetFrankrike
GravlagtKatedralen i Lyon
Medlem avAcadémie française (1993–1994) (erstatter: Jean Hamburger, erstattet av: Jean-Marie Lustiger)[6]
Signatur
Albert Decourtrays signatur
Våpenskjold
Albert Decourtrays våpenskjold
Albert Decourtray på Commons
]Frankrikes katolske kirkeprovinser og bispedømmer slik de var i 2002.

Albert Decourtray (1923–1994) var en fransk katolsk kardinal, og biskop av Lyon 1981–1994. Han ble kreert til kardinal i 1985 av pave Johannes Paul II.

Liv og virke

Prest

Albert Decourtray ble presteviet den 29. juni 1947 og feiret sin første messe i juli 1947 i Seclin, hvor han hadde bodd med familien siden 1938. Han ble prest i bispedømmet Lille. Fra 1948 til 1951 fullførte han doktorgradsstudiene i teologi ved Det pavelige universitet Gregoriana i Roma. Under studiene i Roma var han også kapellan ved kirken San Luigi dei Francesi.

Fra 1952 var han professor ved seminaret i Lille, fra 1966 generalvikar i samme bispedømme og erkediakon i Roubaix.

Hjelpebiskop i Dijon

Pave Paul VI utnevnte ham til titulærbiskop av Hippo Diarrhytus og hjelpebiskop av Dijon den 27. mai 1971. Han ble ordinert til biskop den 3. juli samme år av biskopen av Lille, Adrien Gand. Medkonsekratorer var biskopene André de la Brousse av Dijon og Jean Sauvage av Annecy.

Biskop av Dijon

Den 22. april 1974 ble han utnevnt til biskop av Dijon.

Erkebiskop av Lyon

Den 29. oktober 1981 utnevnte pave Johannes Paul II ham til erkebiskop av Lyon og dermed primas av Frankrike. I tillegg utnevnte han ham 23. april 1982 til prelat for prelaturet Mission de France o Pontigny.

Kardinal

Den 25. mai 1985 ble han kreert til kardinalprest med titulærkirken Santissima Trinità al Monte Pincio. Fra 1987 til 1990 var han også president for Den franske bispekonferanse. I 1988 trakk han seg fra stillingen som prelat for prelaturet Mission de France.

Decourtrays tjeneste er preget av hans konstante dialog med det jødiske samfunn.[trenger referanse]

Han bestemte seg for å åpne arkivene til bispedømmet i Lyon angående perioden under andre verdenskrig for historikere slik at lys kunne kastes over forholdet mellom Paul Touvier og kirken i Lyon i denne perioden.

Han dro til Auschwitz-leirene i selskap med kardinal Lustiger og utførte deretter et meklingsoppdrag for paven angående striden om karmelittklosteret i Auschwitz, et oppdrag som førte til at søstrene oppgav dette karmelittklosteret.

I 1990 ga han i oppdrag en kommisjon av historikere for å undersøke involveringen av Frankrikes katolske biskoper i Vichy-regimet. Rapporten ble presentert i 1992.

Decourtray ble valgt til medlem av Académie française den 1. juli 1993.

Albert Decourtray døde den 16. september 1994 i Lyon og ble gravlagt i krypten til Lyon-katedralen den 22. september samme år. Etter hans død ble erkebiskopen av Paris, kardinal Jean-Marie Lustiger, hans etterfølger som medlem av Académie Française.

Verker

  • Une voix dans la rumeur du monde (1988) ;
  • Un Evêque et Dieu (1989), chez Fayard ;
  • Le Testament inachevé (1994), chez Flammarion, compte rendu fidèle d'entretiens avec Nicolas Domenach et Maurice Szafran, journalistes.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

  1. ^ a b c d Fichier des personnes décédées mirror, Fichier des personnes décédées ID (matchID) YwPV8OC9ajfX, besøkt 12. september 2021
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Albert Kardinal Decourtray, Munzinger IBA 00000021177, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 108060, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=albert;n=decourtray
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014
  6. ^ academie-francaise.fr, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID albert-decourtray, besøkt 9. juli 2020
  7. ^ www.catholic-hierarchy.org deco, lest 4. desember 2021

Eksterne lenker

Forgjenger  Erkebiskop av Lyon
1981–1994 		Etterfølger
?