Akkusativ

Akkusativ er en grammatisk kasus. Det sentrale bruksområdet til akkusativ er å skille objektet fra subjektet i setningen. I språk med små kasussystemer (for eksempel med bare nominativ og akkusativ) blir nominativ brukt til å markere subjektet og subjektspredikativet, og akkusativ blir brukt til de fleste andre syntaktiske funksjoner.

I norsk er det i hovedsak pronomenene som har kasusbøying for akkusativ: jeg, du, han, hun, vi, de er nominativformer, mens meg, deg, han/ham, henne, oss, dem er akkusativsformer. Mange språkbrukere har kasusdistinksjon bare i første og andre person. Akkusativformen brukes også med visse stedsrelaterte ord, i betydningen "til", for eksempel: oppom, nedenom, utenom, innom og hjemom.

Akkusativ blir brukt som kasus for:

• det direkte objektet: Jeg ser deg / Deg ser jeg
• objektet til preposisjoner: Du tenker på meg / Meg tenker du på

Hvis man sammenlikner det som står over, og bytter ut alle pronomen (jeg, du etc.) med vanlige personnavn:

Anton ser Espen kontra Espen ser Anton.

Disse setningene har forskjellige meninger (i den første setningen er det Anton som ser Espen, mens i den andre er det Espen som ser Anton). Hvis man derimot sier at Anton er jeg-person og Espen er du-person kan man la ordene i setningen bytte plass, og de betyr fortsatt det samme:

Jeg ser deg / Deg ser jeg kontra Du ser meg / Meg ser du

Også «Han ser ham» og «Ham ser han» har samme mening.

Sørsamisk skiller mellom nominativ (uten suffiks), akkusativ (-m) og genitiv (-n). Akkusativ er kasus for det direkte objektet, og for objektspredikativet.

I nordsamisk har genitiv og akkusativ falt sammen til ett kasus, som ikke har et eget suffiks, men som har svakt stadium, sammenlignet med nominativ. Dette kasuset blir brukt i posisjonene som genitiv og akkusativ hadde. Det er ett unntak til dette: Når objektet i setningen er et tallord, står det i en form som ikke er identisk med genitiv, men som derimot er identisk med nominativ. Det åpner seg dermed to tolkninger: Enten er det mulig å si at nordsamisk har et kasussystem uten akkusativ, og der det direkte objektet står i nominativ hvis det er tallord, ellers i genitiv, eller så er det mulig å si at nordsamisk har et kasussystem med akkusativ, og at akkusativ bare tilfeldigvis er identisk med genitiv, bortsett fra med tallord, da det tilfeldigvis er identisk med nominativ. Det er det siste synet som dominerer i samisk språkforsking.

Engelsk skiller mellom hvem som er subjekt og objekt i en setning på samme måte som i norsk. Visse pronomen er forskjellige i akkusativ og nominativ. For eksempel «I see the man» (Jeg ser mannen) vs «The man sees me» (Mannen ser meg).