I denne artikkelen vil vi utforske temaet Afromontan sone dypt og analysere det fra forskjellige perspektiver. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i det profesjonelle feltet, har Afromontan sone fanget oppmerksomheten til eksperter og entusiaster over hele verden. Gjennom disse sidene vil vi undersøke opprinnelsen til Afromontan sone, dens utvikling over tid og dens innflytelse på samtidskulturen. I tillegg vil vi fordype oss i implikasjonene av Afromontan sone på ulike områder, som teknologi, helse, politikk og mer. Denne artikkelen vil utvilsomt være en uvurderlig ressurs for de som ønsker å bedre forstå fenomenet Afromontan sone og dets innvirkning på verden i dag.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Den afromontane sonen er en klima-, flora- og faunasone som omfatter de spredte fjellregionene i Afrika, skilt av enorme lavtliggende landregioner. Sonen er en sub-sone til afrotropiske økosonen.
Afromontan sone omfatter spredte fjellområder med en lignende biogeografi, som i hovedsak ligger høyere enn 1 500–2 000 moh. Starthøyden kan imidlertid variere. Sør og nord for ekvator avtar grensen, slik at høyden enkelte steder kan starte ved cirka 1 100–1 500 moh. Nøyaktig hvor grensen begynner bestemmes gjerne av innholdet i floraen, som altså påvirkes av klimaet. I Etiopia inngår de etiopiske høylandene i den afroalpine sonen, som starter ved tregrensen (cirka 3 200 moh) og strekker seg opp mot landets høyeste fjelltopper (mer enn 4 300 moh). Også tregrensen kan variere i høyde.
Det afrikanske kontinentet deles gjerne inn i sju afromontane soner.
Selv om de afromontane enklavene ofte ligger med store avstander til hverandre, så inneholder habitatene en blanding av lignende plantevekster. Disse er typisk distinkte i forhold til dem man finner i lavlandet, i mange tilfeller også stedegne. Gultrær (Podocarpaceae), i slektene Podocarpus og Afrocarpus, er ofte karakteristiske tresorter, sammen med Prunus africana, Hagenia abyssinica, Juniperus procera, og ulike arter i slekten Olea spp. Tåkeskog og fuktig tropisk lauvfellende skog er også representativ. Høyere opp slår den afroalpine sonen inn, med blant annet gressland, lyngheier og krattskoger.
Disse økosystemene har et mangfold av habitater og er ofte sentra for endemisme og biologisk mangfold.