I denne artikkelen vil vi utforske og analysere ulike aspekter knyttet til Adolf Bertram. Fra dens opprinnelse og historie til dens relevans i dag, gjennom dens innvirkning på samfunnet og dens innflytelse på ulike områder av dagliglivet. Langs disse linjene vil vi fordype oss i Adolf Bertram for å forstå dens betydning og implikasjoner, samt for å reflektere over dens rolle i dagens verden. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse vil vi søke å belyse dette temaet og tilby et berikende perspektiv for leseren.
Adolf Bertram | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Adolf Johannes Bertram 14. mars 1859[1][2][3][4] ![]() Hildesheim[2] | ||
Død | 6. juli 1945[5][2][3][4]![]() Jánský vrch | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1881–), politiker, katolsk biskop (1906–) ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universität Innsbruck | ||
Nasjonalitet | Tyskland Polen | ||
Gravlagt | Wrocław Katedral | ||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Adolf Kardinal Bertram (født 14. mars 1859 i Hildesheim i Tyskland, død 6. juli 1945 på Schloss Johannesberg ved Jauernig) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og var erkebiskop av Breslau. Han ble opprinnelig utnevnt hemmelig til kardinal («in pectore»).
Adolf Bertram studerte til prest i Würzburg og München og ble presteviet i 1881 i Würzburg. Fra 1882 til 1884 studerte han deretter kirkerett i Roma og tok doktorgrader i teologi og i kirkerett.
I 1906 ble han utnevnt til biskop av Hildesheim. Den 25. mai 1914 ble han så utnevnt til fyrstbiskop av Breslau. På grunn av de vanskelige politiske forhold i Tyskland utnevnte pave Benedikt XV ham til kardinal uten å kunngjøre navnet hans (reservert «in pectore») i 1916.[trenger referanse] Men han publiserte navnet etter at første verdenskrig var over, i slutten av 1919, og kardinalen fikk da tittelkirken Sant'Agnese fuori le mura.
Fra 1919 til sin død var han formann for Fulda-konferansen, som det tyske katolske bispemøtet ble kalt. Han var en motstander av nazismen.[trenger referanse]
Hans episkopalgenealogi er: