Øystein Lønn

Øystein Lønn-temaet er et tema som har fanget interessen til mange mennesker over tid. Siden fremveksten har Øystein Lønn vært gjenstand for debatter, diskusjoner og en rekke undersøkelser. Dens relevans strekker seg til forskjellige felt, siden den har innvirkning på samfunnet, økonomien, teknologien og mange andre områder. Øystein Lønn er et tema som har utviklet seg og tilpasset seg sosiale og kulturelle endringer, som alltid har vært i forkant av offentlig oppmerksomhet. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Øystein Lønn og dens betydning i dagens verden.

Øystein Lønn
Født12. apr. 1936[1][2]Rediger på Wikidata
Kristiansand
Død10. jan. 2022[3]Rediger på Wikidata (85 år)
BeskjeftigelseSkribent, journalist, dramatiker, romanforfatter, novelleforfatter
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk[4][5]
Utmerkelser
6 oppføringer
Doblougprisen (1992)
Nordisk råds litteraturpris (1996)[6]
Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (1993) (for verk: Thranes metode og andre noveller)
Aust-Agder fylkeskulturpris (1976)
Gyldendals legat (1988)
Vest-Agder fylkes kulturpris (2009)
SjangerKriminallitteratur
IMDbIMDb

Øystein Lønn (født 12. april 1936, død 10. januar 2022[7]) var en norsk forfatter bosatt i Kristiansand.[8][9][10] Han fikk en rekke priser for sitt forfatterskap, blant annet Nordisk råds litteraturpris.[11]

Liv og virke

Lønn debuterte i 1966 med novellesamlingen Prosesjonen og fulgte opp med romanen Kontinentene i 1967. Han var på den tiden påvirket av den franske nyromanen. Den franske påvirkningen er tydeligst i romanen Hirtshals, Hirtshals (1975), men kan også sees i Arkeologene (1971)

Fortellingen Lu fra 1977 markerer et skille i Lønns forfatterskap. Den handler om en mann som ikke har begått en forbrytelse, men tror han har sett en. Derfor må han flykte. Etter dette blir flukttemaet framtredende i mange av Lønns romaner. Kriminalsjangeren begynte han å leke med allerede når han skrev Hirtshals, Hirtshals og fortsatte gjennom 1980-tallet.

Lønn tilbragte store deler av de første årene som forfatter i Spania der også romanen Veien til Cordoba (1981) ble skrevet. Hovedpersonen Blakey reiser dit for å besøke en syk venninne. I løpet av denne reisen konfronteres han flere ganger med sin radikale fortid, og han begynner å lure på hvordan og hvorfor han har blitt så konform. Vanens makt og bedagelighetens tvang introduseres som tema, og Lønn skal bruke de neste 20 årene på å fundere på disse tingene.

Fra 1984 til 1991 ga Lønn ut tre romaner som i en slags trilogi: Bjanders Reise, Tom Rebers siste retrett og Thomas Ribes femte sak. Disse tre bøkene er alle lagt til Sørlandet.[trenger referanse]

I 1993 fikk han Brageprisen for novellesamlingen Thranes metode og i 1996 Nordisk råds litteraturpris for novellesamlingen Hva skal vi gjøre i dag. Unni Straume filmatiserte tittelnovellen i denne Thranes metode med Petronella Barker og Bjørn Sundquist i hovedrollene i 1998. I 1999 kom romanen Maren Gripes nødvendige ritualer.

Etter tusenårsskiftet utga Lønn en ny romantrilogi: Ifølge Sofia (2001), Simens Stormer (2003) og Etter Sofia (2010). I disse introduseres tre, fire nye skikkelser som følges gjennom flere romaner. Hver roman har en ny hovedperson, men bipersonene dukker opp i flere av romanene.[trenger referanse]

Lønn skrev 14 romaner, fem novellesaminger og to skuespill. Han er oversatt til femten språk,[12] blant annet engelsk, tysk, fransk, nederlandsk, russisk og hindi.

Bibliografi

Romaner

  • Kontinentene (1967)
  • Arkeologene (1971)
  • Hirtshals, Hirtshals (1975)
  • Lu (1977)
  • Veien til Cordoba (1981)
  • Bjanders reise (1984)
  • Tom Rebers siste retrett (1988)
  • Thomas Ribes femte sak (1991)
  • Maren Gripes nødvendige ritualer (1999)
  • Ifølge Sofia (2001)
  • Simens stormer (2003)
  • Etter Sofia (2010)
  • Fluktens nødvendige blindveier (2016)
  • Berners datter (2018)

Novellesamlinger

Skuespill

  • Hva skal vi gjøre i dag? : en akt for fire personer (1998). (Sammen med Gerhard Knoop)
  • Quisling. Undersøkelsen (2005). (Sammen med Finn Skårderud)

Priser

Referanser

  1. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 195559
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Øystein_Lønn
  3. ^ direkte.vg.no
  4. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 12268639n, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  5. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo2002113161, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  6. ^ www.norden.org
  7. ^ Dønvold-Myhre, Lars Barreto (11. januar 2022). «Forfatter Øystein Lønn er død». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 13. januar 2022. 
  8. ^ 85 års omtale i Aftenposten 12. april 2021
  9. ^ Øystein Lønn er død- bok365.no 11. januar 2022
  10. ^ Mode Steinkjer: Øystein Lønn er død - Han var en av norsk litteraturs fremste fortellere - Dagsavisen 11. januar 2022
  11. ^ Øystein Lønn Arkivert 15. januar 2022 hos Wayback Machine. - Gyldendal/Forfattere
  12. ^ Bjarne Buset: En litterær kjempe - Øystein Lønn (1936-2022) - Minneord i Klassekampen 14. januar 2022
  13. ^ Fylkeskulturprisen 2009 til forfatter Øystein Lønn Arkivert 10. august 2010 hos Wayback Machine.
  14. ^ Hederspris til Øystein Lønn! (Besøkt 29. januar 2021)

Kilder

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Hans Herbjørnsrud og
Tor Ulven 		Vinner av Gyldendals legat
delt med Liv Køltzow
 Neste mottaker:
Edvard Hoem og
Gunnar Staalesen
Forrige mottaker:
Torill Thorstad Hauger
og Kjell Erik Vindtorn 		Norsk vinner av Doblougprisen
delt med Arnold Eidslott
 Neste mottaker:
Lars Saabye Christensen
og Kolbein Falkeid
Forrige mottaker:
Dag Solstad 		Vinner av Kritikerprisen
 Neste mottaker:
Torgeir Schjerven
Forrige mottaker:
Einar Már Gudmundsson 		Vinner av Nordisk råds litteraturpris
 Neste mottaker:
Dorrit Willumsen