Øystein Lønn-temaet er et tema som har fanget interessen til mange mennesker over tid. Siden fremveksten har Øystein Lønn vært gjenstand for debatter, diskusjoner og en rekke undersøkelser. Dens relevans strekker seg til forskjellige felt, siden den har innvirkning på samfunnet, økonomien, teknologien og mange andre områder. Øystein Lønn er et tema som har utviklet seg og tilpasset seg sosiale og kulturelle endringer, som alltid har vært i forkant av offentlig oppmerksomhet. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Øystein Lønn og dens betydning i dagens verden.
Øystein Lønn | |||
---|---|---|---|
Født | 12. apr. 1936[1][2]![]() Kristiansand | ||
Død | 10. jan. 2022[3]![]() | ||
Beskjeftigelse | Skribent, journalist, dramatiker, romanforfatter, novelleforfatter | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Språk | Norsk[4][5] | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
Doblougprisen (1992)
Nordisk råds litteraturpris (1996)[6] Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (1993) (for verk: Thranes metode og andre noveller) Aust-Agder fylkeskulturpris (1976) Gyldendals legat (1988) Vest-Agder fylkes kulturpris (2009) | ||
Sjanger | Kriminallitteratur | ||
IMDb | IMDb |
Øystein Lønn (født 12. april 1936, død 10. januar 2022[7]) var en norsk forfatter bosatt i Kristiansand.[8][9][10] Han fikk en rekke priser for sitt forfatterskap, blant annet Nordisk råds litteraturpris.[11]
Lønn debuterte i 1966 med novellesamlingen Prosesjonen og fulgte opp med romanen Kontinentene i 1967. Han var på den tiden påvirket av den franske nyromanen. Den franske påvirkningen er tydeligst i romanen Hirtshals, Hirtshals (1975), men kan også sees i Arkeologene (1971)
Fortellingen Lu fra 1977 markerer et skille i Lønns forfatterskap. Den handler om en mann som ikke har begått en forbrytelse, men tror han har sett en. Derfor må han flykte. Etter dette blir flukttemaet framtredende i mange av Lønns romaner. Kriminalsjangeren begynte han å leke med allerede når han skrev Hirtshals, Hirtshals og fortsatte gjennom 1980-tallet.
Lønn tilbragte store deler av de første årene som forfatter i Spania der også romanen Veien til Cordoba (1981) ble skrevet. Hovedpersonen Blakey reiser dit for å besøke en syk venninne. I løpet av denne reisen konfronteres han flere ganger med sin radikale fortid, og han begynner å lure på hvordan og hvorfor han har blitt så konform. Vanens makt og bedagelighetens tvang introduseres som tema, og Lønn skal bruke de neste 20 årene på å fundere på disse tingene.
Fra 1984 til 1991 ga Lønn ut tre romaner som i en slags trilogi: Bjanders Reise, Tom Rebers siste retrett og Thomas Ribes femte sak. Disse tre bøkene er alle lagt til Sørlandet.[trenger referanse]
I 1993 fikk han Brageprisen for novellesamlingen Thranes metode og i 1996 Nordisk råds litteraturpris for novellesamlingen Hva skal vi gjøre i dag. Unni Straume filmatiserte tittelnovellen i denne Thranes metode med Petronella Barker og Bjørn Sundquist i hovedrollene i 1998. I 1999 kom romanen Maren Gripes nødvendige ritualer.
Etter tusenårsskiftet utga Lønn en ny romantrilogi: Ifølge Sofia (2001), Simens Stormer (2003) og Etter Sofia (2010). I disse introduseres tre, fire nye skikkelser som følges gjennom flere romaner. Hver roman har en ny hovedperson, men bipersonene dukker opp i flere av romanene.[trenger referanse]
Lønn skrev 14 romaner, fem novellesaminger og to skuespill. Han er oversatt til femten språk,[12] blant annet engelsk, tysk, fransk, nederlandsk, russisk og hindi.