I dagens verden har Arnold Eidslott blitt et høyaktuelt tema for millioner av mennesker over hele verden. Interessen for Arnold Eidslott har økt betydelig de siste årene, takket være dens direkte innvirkning på folks daglige liv. Enten på et sosialt, politisk, økonomisk eller personlig nivå, har Arnold Eidslott fanget oppmerksomheten til både eksperter, ledere og vanlige borgere. Det er tydelig at Arnold Eidslott har skapt en intens og lidenskapelig debatt, med delte meninger og faste standpunkter. I denne artikkelen vil vi utforske temaet Arnold Eidslott i dybden, analysere ulike perspektiver, forskning og vitnesbyrd som vil tillate oss å bedre forstå dets betydning og innvirkning på dagens samfunn.
Arnold Eidslott | |||
---|---|---|---|
Født | 10. juni 1926![]() Ålesund | ||
Død | 19. apr. 2018![]() | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, skribent ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Norske Akademi for Språk og Litteratur | ||
Utmerkelser | Doblougprisen (1992) Aschehougprisen (1983) Thorleif Dahls pris (1983) Gyldendals legat (1963) |
Arnold Olav Eidslott (født 10. juni 1926 i Ålesund, død 19. april 2018 i Ålesund[1]) var en norsk lyriker. Han arbeidet som telemontør gjennom hele sitt yrkesaktive liv. Fra 1986 mottok han Statens æresstipend.[2]
Eidslotts kristne religion stod sentralt i hans lyrikk, og han ble regnet som en fornyer av norsk religiøs litteratur. Han var medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.
Johan Kvandals korkomposisjon Underet i tre satser, bygger på Eidslotts dikt av samme navn. Satsene har overskriftene «Krusifikset blør», «Josef av Arimateas klage» og «Den tomme grav».
Eidslott var svigerfar til biskop Solveig Fiske.