I dagens artikkel ønsker vi å utforske temaet Thranes metode og andre noveller i dybden. Opp gjennom historien har Thranes metode og andre noveller spilt en grunnleggende rolle på ulike områder, fra politikk til vitenskap, kultur og kunst. Det er et tema som har skapt debatt og kontrovers, men som også har vært en kilde til inspirasjon og innovasjon. I denne artikkelen vil vi analysere de ulike aspektene knyttet til Thranes metode og andre noveller, fra dens opprinnelse til dens innvirkning på dagens samfunn. Med ekspertintervjuer, nyere forskning og personlige refleksjoner vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Thranes metode og andre noveller for bedre å forstå dens relevans og innflytelse i samtiden. Ikke gå glipp av denne fascinerende omvisningen til Thranes metode og andre noveller!
| Thranes metode og andre noveller | |||
|---|---|---|---|
| Forfatter(e) | Øystein Lønn | ||
| Utgitt | 1993[1] | ||
Thranes metode og andre noveller er en novellesamling fra 1993 av den norske forfatteren Øystein Lønn.[2] Samlingen inneholder seks noveller: tittelnovellen og fem kortere tekster. Den ble belønnet med Brageprisen og Kritikerprisen i 1993, og ble i en serie i Dagbladet sommeren 2006 kåret til en av de 25 beste romaner og novellesamlinger fra de siste 25 år.
Tittelnovellen ble filmatisert av Unni Straume i 1998 under navnet Thranes metode.
I tittelnovellen skildres forholdet mellom mannen Thrane og hans nye nabo Mol, en kvinne som vekker flere menns oppmerksomhet.
Elin Brodins anmeldelse av samlingen i Aftenposten[3] la vekt på dens språklige eleganse, og på hvordan forfatteren gir leseren en foruroligende mangel på oversikt: «Prøver man å nærme seg tekstene med det for øye å forstå de ulike situasjonene i tradisjonell forstand, er man dømt til å mislykkes. Ingen kan i og for seg fatte hva som skjer i Lønns verden, hva disse menneskene egentlig har for seg; det må forbli en gåte. Noe det meste vel dypest sett også forblir i det virkelige liv, hvis man ønsker å se slik på det. Men om Lønn ikke forklarer stort eksplisitt, så formidler han fortettede og dragende stemninger, som man kan oppleve og "forstå" intuitivt. Innimellom får leseren et nesten skremmende sterkt innblikk i disse ellers konturløse personenes sinn.»