I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Eidsberg prestegjeld i ulike kontekster og situasjoner. Fra dens innflytelse på samfunnet til dens relevans i fagfeltet, har Eidsberg prestegjeld vist seg å være et tema med stor interesse og debatt. Gjennom disse sidene vil vi analysere opprinnelsen, utviklingen og mulige fremtidige implikasjoner, med sikte på å gi en fullstendig og oppdatert visjon av Eidsberg prestegjeld. Ved å samle inn data, attester og ekspertuttalelser håper vi å kaste lys over dette emnet og tilby et berikende perspektiv for våre lesere.
Eidsberg prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Østre Borgesyssel prosti i Borg bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet tidligere Eidsberg kommune i Østfold fylke, og hovedkirken var Eidsberg kirke.
Eidsberg prestegjeld og dets sogn er nå en del av Indre Østfold kirkelige fellesråd underlagt Østre Borgesyssel prosti.
Eiðsberg sókn (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet, og den eldste Eidsberg kirke, Eiðsbergs Olafskirkja[1], var en middelalderkirke fra siste del av 1100-tallet.[2]
Eidsberg ble i høymiddelalderen omtalt som Hegginar, og utgjorde Hegginar skipreiða i Borgarsysla.[3] Kirken er omtalt i Biskop Eysteins jordebok fra 1397 som Eiðsbergs kirkja.
Eidsberg prestegjeld går antakelig tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[4]
I Povel Huitfeldts Stiftsbok fra 1574-77 omtales følgende kirker i Edtberrigh Sogenn:
Det er oppført i Skattematrikkelen 1647 som Essberig sougen i Hegen och Frølandtz fougderie.
Eidsberg prestegjeld dannet grunnlaget for Eidsberg formannskapsdistrikt opprettet i 1837.[5]
Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[6]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[7]