Denne artikkelen vil ta opp temaet Åpen standard, som har vakt stor interesse i dagens samfunn. Virkningen av Åpen standard er ubestridelig og dens implikasjoner strekker seg til ulike områder som politikk, økonomi, kultur og folks daglige liv. Det er avgjørende å forstå dette fenomenet grundig for å analysere dets innflytelse på vår nåværende virkelighet og forutse mulige fremtidige scenarier. Langs disse linjene vil ulike aspekter knyttet til Åpen standard bli utforsket, fra dets opprinnelse til dets utvikling over tid, samt dets konsekvenser og utfordringer det utgjør for samfunnet.
En åpen standard er en spesifikasjon som er fritt tilgjengelig, som gir fri bruksrett til standarden og som har blitt vedtatt gjennom en prosedyre hvor mange har kunnet øve innflytelse. Det omvendte av en åpen standard kalles gjerne en proprietær eller produsenteid standard. Åpne standarder for filer eller elektroniske dokumenter benevnes ofte åpne formater. Dersom en standard er underlagt restriktive kontraktsvilkår fra en eier, eller hvis spesifikasjonen ikke er allment tilgjengelig, regnes den ikke som en åpen standard.
Hensikten med åpne standarder er å hindre fastlåsing til én leverandør, og bedre kår for fri konkurranse mellom produsenter. Åpne standarder skal motvirke monopolisering og konkurransevridning. Ved å tillate at alle kan bruke standarden kan kompatibiliteten mellom diverse maskin- og programvarekomponenter økes. Alle med en viss teknisk kunnskap og det nødvendige utstyret kan implementere løsningen, og dermed kan det utvikles noe som virker sammen med utstyr som blir produsert av et annet selskap. Dessuten skal det sikre at informasjon forblir tilgjengelig i fremtiden ved skifte i teknologi (bestandighet).
Åpen standard ses ofte i sammenheng med åpen kildekode innen programvare, og innhold med fri bruksrett, som for eksempel Creative commons eller GPL.
Forskjellige selskaper, forskere og standardiseringsorganisasjoner definerer begrepet etter ulike kriterier. Både etter måten standarden brukes og hvordan den vedtas. De fleste av ulikhetene skyldes hvilke lisens- eller patentkostnader som regnes som akseptable. Internettstandardiseringsorganisasjonen W3C definerer en åpen standard som en standard som kan implementeres uten å måtte betale godtgjørelse for bruk av den.[1] Den samme betingelsen er grunnprinsippet for EUs definisjon som også er gjeldende i enkelte EU-medlemsland.[2] Enkelte mindre restriktive definisjoner av åpen standard legger vekt på at lisensavgifter og vilkår for bruk er underlagt rimelige og ikke diskriminerende betingelser (på engelsk: reasonable and non-discriminatory, RAND). Av anerkjente internasjonale standardiseringsorganisasjoner er det bare IETF og Den internasjonale telekommunikasjonsunion som omtaler standarder som beheftet med patent- eller lisensutgifter som «åpne». ISO og IEC omtaler spesifikasjoner som medfører kostnader ved bruk som «standarder», men uten å omtale de som «åpne».
I Norge er det ikke definert i lovverket[trenger referanse], men i forbindelse med standardiseringsarbeid har flere organisasjoner konkretisert hva de legger i begrepet.
Fornyingsdepartementet har i en stortingsmelding definert begrepet på følgende måte[3]:
En arbeidsgruppe som utredet åpne dokumentformater for Fornyingsdepartementet definerte åpen standard ut fra arkivfaglige hensyn og ønske om at data ikke skal gå tapt som følge av at formater blir gammeldags. Ifølge denne definisjonen var en åpen standard «en formell beskrivelse av formen for en datastrøm hvor innholdet skal kunne arkiveres i ubestemt tid for så å kunne leses igjen på det som idag forstås som en ’personlig datamaskin’ uten praktiske eller juridiske hindringer»[4]
Norwegian UNIX User Group NUUGs la til grunn har følgende definisjon
Organisasjonen Standard Norge rådet i et høringsbrev om obligatoriske dokumentsformater i staten at Fornyingsdepartementet skulle benytte følgende definisjon av "åpen standard".[6]
Flere åpne standarder har sitt utspring i proprietære standarder som har blitt åpnet opp. Dette har ofte skjedd gjennom at spesifikasjonen har blitt offentliggjort, og at en standardiseringsorganisasjon med flere medlemmer har fått i oppgave å forvalte standarden. Kjente eksempler på åpnede standarder er filformatene PDF, TIFF, GIF og MP3.
Se også: Open source hardware.
Se også: Åpent filformat.