I dagens verden har Zofia Baniecka blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av dets innvirkning på samfunnet, dets historiske relevans eller dets innflytelse på nåtiden, er Zofia Baniecka et tema som vekker nysgjerrigheten og oppmerksomheten til flere publikummere. Opp gjennom historien har Zofia Baniecka vært gjenstand for studier, debatt og analyser, og dens betydning er fortsatt til å ta og føle på i dag. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de forskjellige aspektene ved Zofia Baniecka, fra dens opprinnelse til dens relevans i samtidsverdenen, for å gi en fullstendig og detaljert oversikt over dette spennende emnet.
Zofia Baniecka | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 12. mai 1917![]() Warszawa | ||
Død | 2. juni 1993[1]![]() Warszawa | ||
Beskjeftigelse | Partisan ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Warszawa | ||
Nasjonalitet | Polen | ||
Gravlagt | Powązki-kirkegården | ||
Medlem av | Association of Polish Artists and Designers | ||
Utmerkelser | Rettskaffen blant nasjonene (2016) (statsborgerskap: Polen)[1] Ridder av ordenen Polonia Restituta Partisankorset |
Zofia Baniecka (født 12. mai 1917 i Warszawa, død 2. juni 1993 samme sted) var medlem av den polske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Sammen med sine foreldre huset hun rundt 50 jøder, og bisto dem ved videre flukt. Etter andre verdenskrig var hun aktiv i motstanden mot kommunistregimet i Polen, i 1970-årene gjennom den antikommunistiske organisasjonen Komitet Obrony Robotników (KOR), og i 1980-årene i fagforeningen Solidaritet. Zofia Baniecka er hedret med tittelen Rettskaffen blant nasjonene for sitt arbeid under Holocaust.
Zofia Baniecka var enebarn, hennes far var skulptør og hennes mor var lærer. Foreldrene var ikke religiøse, men hun gikk på en katolsk skole. Hun begynte så å studere ved Universitetet i Warszawa, frem til den tyske og den sovjetiske invasjonen av Polen. På grunn av sine intellektuelle foreldre hadde Baniecka mange jødiske venner fra sekulære familier. Sent i 1940 beordret de tyske okkupantene familien til å flytte, da deres bosted lå innenfor grensene for den nylig etablerte Warszawagettoen.[2]
Familien på tre begynte å arbeide for den polske motstandsbevegelsen. Zofia Banieckas mor fraktet våpen i handlebagen, mens hennes far smuglet bøker og mat til venner i gettoen. Takket være kontakter i motstandsbevegelsen flyttet familien snart til en stor leilighet med fire rom og kjøkken, nær murene til gettoen, og begynte å ta imot jødiske flyktninger. Leiligheten ble delt opp med gardiner, med ulike jødiske familier. Ingen ble avvist. Zofia Baniecka ble involvert i undergrunnspressen og hjalp også den jødiske komiteen å finne plasser for barn. Som kurér distribuerte hun undergrunnsaviser og ordrer rundt i Generalguvernementet (den tysk-okkuperte delen av Polen).[3][4]
I 1941 ble Zofia Banieckas far drept i et sovjetisk flyangrep mot Warszawa. I tillegg til transport av våpen og annet materiale til motstandsbevegelsen klarte Zofia Baniecka og hennes mor å redde over 50 jøder mellom 1941 og august 1944, da Warszawaoppstanden begynte. Blant de som ble reddet var en familie på ti personer, som hadde klart å flykte etter opprøret i Warszawagettoen i 1943. Når leiligheten var full hjalp mor og datter jødene å finne andre gjemmesteder.[3][4]
Etter det tyske nederlaget i 1945 og Sovjetunionens okkupasjon av landet ble Zofia Baniecka arrestert grunnet sin virksomhet i motstandsbevegelsen, men hun ble etterhvert løslatt. Hun giftet seg, og i 1977 ble hun og ektemannen involvert i den antikommunistiske organisasjonen Komitet Obrony Robotników (KOR).[5] Hun ble etterhvert også aktiv i den polske fagforeningen Solidaritet, og bidro blant annet med distribusjon av Samizdat (undergrunnsaviser).[2][3][6]
I sitt virke som kunstner var Baniecka mangeårig medlem av Warszawa-avdelingen av Foreningen av polske kunstnere og designere (ZPAP).[7]