Zera Yacob

I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Zera Yacob. Enten du leter etter informasjon om dette emnet, prøver å forstå viktigheten av dette i dag, eller bare ønsker å oppdage noe nytt, har du kommet til rett sted. I de neste linjene vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Zera Yacob, fra dens historie til dens praktiske anvendelser i hverdagen. Forbered deg på å fordype deg i en kunnskaps- og oppdagelsesreise som vil gi deg et fornyet perspektiv på Zera Yacob. Ikke gå glipp av det!

Zera Yacob
Født1599[1]Rediger på Wikidata
Aksum
Død1692[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseFilosof, skribent Rediger på Wikidata

Zera Yacob[2] (Geez: ዘርአ:ያዕቆብ, zar'ā yāʿiqōb «Jacobs sæd»; født 1599[3] i Aksum, Etiopia, død 1692) var en etiopisk filosof som helt uavhengig av de europeiske opplysningsfilosofene argumenterte for at de ulike verdensreligionene umulig alle kan ha rett, og som på selvstendig basis kom fram til at rasjonalitet og fornuft var veien å gå framfor bokstavtro tolkning av hellige skrifter.

Liv og virke

Yacob var religionslærer i Aksumregionen da en portugisisk jesuitt i 1620-årene overtalte kong Susenyos av Aksum til å konvertere til katolisismen. Etter at den katolske lære ble Etiopias offisielle religion, kom snart de sedvanlige forfølgelsene av annerledes troende i gang. Yacobs avvik var at han unngikk å velge side, og etter å ha blitt forrådt gikk han i skjul i det indre av Etiopia. Her fikk han god tid til å tenke over stridighetene mellom ulike trosretninger.

Kong Susenyos ble i 1632 etterfulgt av sønnen Fasiladas, som raskt gjeninnførte ortodoks tro og gjorde slutt på den sekteriske uroen. Zera Yacob kom ut fra isolasjonen og reiste til Gondar-området der han skrev for lokalbefolkningen og underviste barn. Eleven Walda Heywat oppmuntret Yacob til å skrive en kort selvbiografi/filosofisk avhandling som fikk navnet Hatäta (1667). Etter at Yacob døde, skrev Heywat en mer praktisk orientert Hatäta. Tittelen betyr omtrent «undersøkelse».

Filosofi

I Hatäta irettesetter Yacob sine samtidige for ukritisk å akseptere autoritetenes påstander, og anbefaler en selvstendig undersøkelse basert på rasjonalitet og fornuft. Foregangsmennene for den europeiske opplysningstida levde på samme tid som Yakob, eksempelvis René Descartes og John Locke, men der disse avviste ateismen, var Yacob talsmann for en mer agnostisk, verdslig og undersøkende metode som åpnet for ateisme. Han kritiserer kristendom, islam, judaisme og indiske religioner, og argumenterer for at det ikke er mulig at alle religionene kan ha rett. Yacob ønsket en opplyst debatt rundt religionens subjektivitet; han hadde tro på at det finnes en form for skaperkraft og diskuterer Guds mulige eksistens mer fordomsfritt enn Descartes.

Zera Yacob og Walda Heywats avhandlinger kan være de eneste filosofiske arbeidene skrevet sør for Shahara før kolonitida. Tankegodset deres er en selvstendig utforming av opplysningsfilosofiens ideer, men de fikk ingen etterfølgere: Zera Yacobs arbeid markerer starten på en etiopisk filosofi, mens disippelen Walda Heywat markerer slutten.

Bibliografi

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11915689X, besøkt 14. oktober 2015
  2. ^ Andre skrivemåter er Zära Yaqob, Zar'a Ya'aqob, Zar'a Ya'eqob, Zärˀä Yaˁqob, Zar'a Ya'aqob, Zar'a Ya'eqob
  3. ^ Fødselsdato i henhold til Claude Sumner, men Zera Yacob oppgir selv 25 Nahäse 1592 (etiopisk kalender) som tilsvarer 30. august 1600.

Kilder

Eksterne lenker