I dagens verden har Wittenau blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Wittenau posisjonert seg som et sentralt tema som påvirker ulike aspekter av dagliglivet. Fra sin innflytelse på økonomi og politikk, til sin rolle i kultur og samfunn, har Wittenau blitt et diskusjons- og debattpunkt i det offentlige rom. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden ulike aspekter knyttet til Wittenau, med sikte på å gi en bred og detaljert visjon om dens betydning og innvirkning i dagens verden.
Wittenau | |||
---|---|---|---|
![]() Reinickendorf rådhus er oppført i 1911 | |||
Land | ![]() | ||
Delstat | ![]() | ||
Status | Ortsteil i bydelen Reinickendorf | ||
Postnummer | 13435 | ||
Areal | 8 km² | ||
Befolkning | 28 828 (2011[1]) | ||
Bef.tetthet | 3 603,5 innb./km² | ||
Høyde o.h. | 41 meter | ||
![]() Wittenau 52°35′31″N 13°19′35″Ø | |||
Wittenau er en ortsteil i Berlins bydel Reinickendorf.
Wittenau grenser i sørvest til Tegel, og deretter med klokken Waidmannslust, Lübars, Märkisches Viertel og Reinickendorf. Ortsteilen gjennomskjæres av kanalen Nordgraben som forbinder elven Panke fra Barnimhøyden med Tegeler See i Havelvassdraget.
Wittenau er en videreføring av det markiske Dalldorf som nevnes i skriftlige kilder fra 1300-tallet. Navnet var avledet at Taldorf (landsbyen i dalen). Stedet ble omdøpt i 1905 etter politikeren Peter Witte.
I perioden 1877–1879 ble det oppført en nerveklinikk Karl-Bonhoeffer-Nervenklinik i Wittenau som senere bidro til å gjøre området kjent. Klinikken tilhører idag Vivantes.
Borsig industrier begynte i 1899 å oppførte sine anlegg på Dalldorfer Heide nær Tegeler Feldmark.
Wittenau ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920 og tilhørte som en del av Reinickendorf, fransk sektor av Vest-Berlin mellom 1945 og 1990.