I den vide verden av Stor-Berlin er det et stort mangfold av tilnærminger, meninger og perspektiver. Kompleksiteten til dette emnet/individet/begivenheten har generert uendelige diskusjoner og debatter over tid, og har blitt et sentralt element i ulike kunnskapsområder. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på populærkulturen, har Stor-Berlin fanget oppmerksomheten til både forskere, eksperter og fans. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante og fascinerende fasettene ved Stor-Berlin, og analysere dens betydning og implikasjoner i forskjellige sammenhenger.
Stor-Berlin (tysk: Groß-Berlin) er en betegnelse for det Berlin som ble skapt i 1920 gjennom kommunesammenslåinger. En rekke omkringliggende kommuner og forsteder, også flere selvstendige byer, ble innlemmet i Berlin. Byens befolkning ble fordoblet gjennom sammenslåingene.[1]
Loven for dannelsen av en ny bykommune Berlin (tysk: Gesetz über die Bildung einer neuen Stadtgemeinde Berlin), også kalt Stor-Berlin lovene, ble vedtatt av regjeringen i Fristaten Preussen for å gjøre Berlin til en selvstendig, administrativ delstat.
Før reformen var Berlin en del av provinsen Brandenburg, som omkranset byen.[trenger referanse] Etableringen av Stor-Berlin gjorde det mulig å føre en felles politikk for hele byen, og medvirket blant annet til at Berlin ble et kulturelt sentrum i Europa på 1920-tallet.
Reformen førte til at byens befolkning økte til rundt 4 millioner, mens arealet vokste fra 66 km² til 883 km². Stor-Berlin bestod av 20 administrative bydeler eller Verwaltungsbezirke):
I 2001 gikk bydelene gjennom en reform, og idag består byen av 12 administrative bydeler. Bortsett fra en del mindre endringer, er det likevel fortsatt grensen for Stor-Berlin som utgjør det moderne Berlins grense.