Wilhelm von Schoen

I dagens artikkel skal vi utforske den fascinerende verdenen til Wilhelm von Schoen. Fra starten til dens relevans i dag har Wilhelm von Schoen vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder. Mange eksperter har dedikert tiden sin til å studere og analysere Wilhelm von Schoen, noe som har ført til en større forståelse av viktigheten og hvordan den påvirker livene våre. Gjennom årene har Wilhelm von Schoen utviklet seg og tilpasset seg de skiftende omstendighetene i den moderne verden, og generert nye perspektiver og tilnærminger i studien. I denne artikkelen vil vi ta en detaljert titt på alle fasetter av Wilhelm von Schoen, fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn.

Wilhelm von Schoen
Født3. juni 1851[1][2]Rediger på Wikidata
Worms
Død24. apr. 1933[1][2]Rediger på Wikidata (81 år)
Berchtesgaden
BeskjeftigelseDiplomat, politiker, ambassadør Rediger på Wikidata
Embete
SøskenJulius Cornelius Schoen
Friedrich Wilhelm von Schoen
BarnWilhelm Albrecht von Schoen
NasjonalitetDet tyske keiserrike
UtmerkelserÆreslegionen
Wilhelm von Schoen på Commons
Jean-Baptiste Bienvevu-Martin (i forgrunnen), Wilhelm von Schoen (høyre), og Philippe Berthelot.

Wilhelm Eduard Freiherr von Schoen, noen ganger skrevet von Schön (født 3. juni 1851 i Worms i storhertugdømmet Hessen, død 24. april 1933 i Berchtesgaden i Tyskland) var en tysk diplomat. Han var fra 1907 til 1910 statssekretær, og dermed leder av utenriksdepartementet, og senere, under første verdenskrig, ambassadør i Paris.

Liv og virke

Bakgrunn

Wilhelm von Schoen var yngste sønn av fabrikkeieren og presidenten for handelskammeret i Worms, Johann August Schoen (1821–september 1856), og hans hustru, Maria Barbara, født Heyl (1819–1865),[3] datter av Cornelius Heyl. Hans to eldre brødre var Cornelius Julius (født 16. mars 1848 i Worms; død 7. august 1894) og Friedrich Wilhelm (1849–1941).[4] Etter farens tidlige død giftet moren seg med deres svoger, kunstmaleren Friedrich Wilhelm Schoen, som også ble Wilhelm Eduards stefar. Familien flyttet til Berchtesgaden i Bayern.[4]

I 1885 giftet Wilhelm Eduard seg med Bertha Freiin de Groote, datter av den belgiske gesandt Charles de Groote. De fikk to barn; en av dem ble diplomat Wilhelm Albrecht von Schoen.

Karriere

Wilhelm von Schoen, som opprinnelig var dragonoffiser i en periode, gikk i 1877 inn i diplomatiet. Han var blant annet tysk ambassaderåd i Paris fra 1888 til 1895.[5] Etter noen år med hofftjeneste i Coburg, var han i 1900-1905 envoyé i København.

Wilhelm von Schoen ledsaget 31. mars 1905 keiser Wilhelm II på hans besøk i Tanger; keisererns såkalte «landing» (landstigelse) i denne marokkanske havnebyen munnet ut i den første Marokkokrisen.

Senere i 1905 ble von Schoen – bare noen få måneder etter den petersburgske blodsøndag den 9. januarjul./ 22. januar 1905greg. som utløste den russiske 1905-revolusjonen  – sendt som tysk ambassadør til St. Petersburg, der han var i tidsrommet 1905-07.

Han var fra oktober 1907 til juni 1910 statssekretær i Auswärtiges Amt (tilsvarende utenriksminister). Fra oktober 1910 til utbruddet av første verdenskrig i 1914 var han ambassadør i Paris. Det ble ambassadør Wilhelm von Schoens lodd den 3. august 1914 å overrekke Tysklands krigserklæring til Frankrike. Deretter reiste han og ambassadens øvrige personale hjem.

Schoen fikk i 1909 tittelen friherre.

Verker

  • Der Nationalismus im Leben der Dritten Republik, Berlin 1920. (Mitautor)
  • Erlebtes: Beiträge zur politischen Geschichte der neuesten Zeit, Stuttgart 1921.
  • The Memoirs of An Ambassador. A Contribution to the Political History of Modern Times, London 1922,
  • Mémoires (1900-1914), Paris 1922.
  • Deutschland und die Schuldfrage, Berlin 1924.
  • Kleiner Führer durch das Berchtesgadener Land, Berchtesgaden 1925.
  • The German Declaration of War on France: The Question of Telegram Mutilations. Premier Poincaré versus Ambassador von Schoen, USA 1927.

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, oppført som Wilhelm Eduard Freiherr von Schoen, BNF-ID 10698952q
  3. ^ Jfr. Gerold Bönnen: Die Familie Heyl und ihr Wirken, og samme forfatters Leonhard Heyl II., s. 320. begge i: Die Wormser Industriellenfamilie von Heyl. Öffentliches und privates Wirken zwischen Bürgertum und Adel. Wernersche Verlagsgesellschaft, Worms 2010, ISBN 978-3-88462-304-6
  4. ^ a b Fritz Reuter: Friedrich Wilhelm von Schön. Eine biographische Skizze. I: Stadtverwaltung Worms: Städtisches Spiel- und Festhaus. Festschrift zur Einweihung des wiederaufgebauten Hauses am 6. November 1966. Worms 1966, s. 31.
  5. ^ «Wilhelm von Schoen». Nordisk familjebok, Runebergprosjektet. 1916. 

Litteratur

  • Biographisches Handbuch des deutschen Auswärtigen Dienstes 1871–1945. Band 4: S. Herausgegeben vom Auswärtigen Amt, Historischer Dienst, Bearbeiter: Bernd Isphording, Gerhard Keiper, Martin Kröger. Schöningh, Paderborn u. a. 2012, ISBN 978-3-506-71843-3
  • Fritz Reuter: Friedrich Wilhelm von Schön. Eine biographische Skizze. I: Stadtverwaltung Worms: Städtisches Spiel- und Festhaus. Festschrift zur Einweihung des wiederaufgebauten Hauses am 6. November 1966. Worms 1966, s. 31–43.
Forgjenger  Statssekretær for utenrikssaker
1907–1910 		Etterfølger