Wilhelm de Ulrichsdal
I dag er Wilhelm de Ulrichsdal et tema som har fanget oppmerksomheten til enkeltpersoner i alle aldre og bakgrunner. Over tid har Wilhelm de Ulrichsdal vist sin relevans på det akademiske, faglige og sosiale området, og motivert eksperter til å utdype studiet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og aspekter knyttet til Wilhelm de Ulrichsdal, med sikte på å gi et helhetlig og oppdatert syn på temaet. Fra dets opprinnelse til dets innvirkning på det moderne samfunnet, vil vi undersøke hvordan Wilhelm de Ulrichsdal har utviklet seg gjennom årene og hvordan det fortsetter å være en kilde til interesse og forskning i dag.
| Wilhelm de Ulrichsdal | |||
|---|---|---|---|
 maleri fra 1750 av Peder Als | |||
| Født | 25. jan. 1692 | ||
| Død | 27. aug. 1765 (73 år) | ||
| Far | Ulrik Frederik Gyldenløve | ||
| Mor | Maria Meng | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Wilhelm de Ulrichsdal (født 25. januar 1692 i Norge, død 27. august 1765 i Frederikstad (Fredrikstad)) var en norsk offiser i Danmark-Norge.
Han var sønn av kong Frederik IIIs utenomekteskapelige barn Ulrik Frederik Gyldenløve og hustru Maria Olsdatter. Sistnevnte var datterdatter av president på Frederikshald Niels Hansen Meng.
Wilhelm valgte den militære løpebane, og i 1710 ble han kornett, 1711 løytnant, 1714 kapteinløytnant, 1715 rittmester ved 2. fynske nationale Rytterregiment, 1717 kaptein i Livgarden til Fods, 1720 oberstløytnant ved Oberst Poulsens gevorbne Dragonregiment til Fods i Norge. I 1729 ble han oberst og i 1733 sjef for 2. smaalenske Infanteriregiment. I denne stilling bodde han først i Tønsberg, siden i Larvik. I 1740 ble han sjef for det tidligere gevorbne Dragonregiment til Fods, senere kalt Nordenfjeldske gevorbne regiment. Wilhelm flyttet nå til Frederiksstad, ble i 1742 utnevnt til generalmajor, 1749 til ridder av Dannebrogordenen og 1751 til generalløytnant. I 1754 ble han utnevnt til kommandant i Fredrikstad og fratrådte samtidig regimentskommandoen.
I tomrommene etter feltmarskalk Arnoldt 1758-59 og etter general Grüner 1763-64 fungerte han som kommanderende general i Norge. I 1765 søkte han sin avskjed, men døde allerede 27. august samme år. Wilhelm var den 30. april 1721 blitt gift med Susanna Catharina Erlund (27. juli 1704 – 12. juli 1747, datter av postdirektør Christian Erlund). I 1726 var han blitt adlet, men navnet utdøde med ham, da ingen sønner overlevde ham. En dattersønn, krigsråd Christian Vilhelm Vagel, ble imidlertid i 1782 adlet med morfarens våpen.
Barn
- Ferdinand Christian de Ulrichsdalf (30. desember 1721 i Fredrikstad – 23. februar 1731 i samme by)
- Wilhelm de Ulrichsdal (4. januar 1723 i Fredrikstad – 27. mars 1724 i samme by)
- Henrik de Ulrichsdal (14. januar 1724 i Fredrikstad – 23. januar 1724 i samme by)
- Maria Elisabeth de Ulrichsdal (2. februar 1725 i Fredrikstad – 29. oktober Løkkeberg, Fredrikstad )
- Mette Sophie de Ulrichsdal (31. januar 1727 i Fredrikstad – 12. mai 1727 i samme by)
- Sophie de Ulrichsdal (27. april 1728 i Fredrikstad (Halden) – 16. mai 1757 i Fredrikstad )
- Christian Erlund de Ulrichsdal (12. januar 1730 i Fredrikstad – 21. februar 1730 i samme by)
- Ulrika Eleonore de Ulrichsdal (4. mai 1731 i Fredrikstad – 11. mai 1731)
- Ferdinand Wilhelm de Ulrichsdal (1733 i Fredrikstad – 11. februar 1734)
- Anton de Ulrichsdal (8. februar 1735 i Tønsberg – 26. november 1752 i Portugal)
- Ulrikke Eleonore de Ulrichsdal (11. juni 1736 i Larvik – 25. mai 1775 samme sted)
- Susanne Catharina de Ulrichsdal (18. september 1737 i Larvik – 13. januar 1778 i København[1]