Wiener Sezession

I dagens verden har Wiener Sezession fått enestående relevans. Siden fremveksten har Wiener Sezession betydelig påvirket ulike aspekter av samfunn, kultur og økonomi. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen av Wiener Sezession og dens innflytelse på ulike områder av dagliglivet. Vi vil analysere dens utvikling over tid, dens implikasjoner i form av sosiale og politiske endringer, samt mulighetene og utfordringene den utgjør for fremtiden. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke viktigheten av å forstå og reflektere over Wiener Sezession for å være bedre forberedt på dagens utfordringer.

Utstillingslokalet til Wiener Sezession er i dag et statlig museum.
Foto: Gryffindor

Wiener Sezession var en forening for progressive billedkunstnere i Wien rundt århundreskiftet 1899/1900 (fin de siècle). Det er en kunstbevegelse, nært beslektet med jugendstil. Det er også betegnelsen på foreningens utstillingslokale, som i dag er et statlig museum.[1]

En gruppe østerrikske toneangivende malere, grafikere, skulptører og arkitekter, inkludert Gustav Klimt, Joseph Maria Olbrich, Koloman Moser, Josef Hoffman, Otto Wagner, Ferdinand Andri, Max Kurzweil og Gustav Klimt, gruppen ble etablert i 1897 og utga tidsskriftet Ver Sacrum (latin for hellig vår).[1][2][3]

Deres mest innflytelsesrike arkitektoniske arbeid var Secession-utstillingshallen designet av Joseph Maria Olbrich som var et sted for utstillinger av gruppen.[4][5]

I 1905 delte gruppen seg, da noen av de mest fremtredende medlemmene, inkludert Klimt, Wagner og Hoffmann, trakk seg i en strid om prioriteringer, men gruppen fortsatte å fungere, og fungerer fortsatt i dag, fra hovedkvarteret i Secession Building. I sin nåværende form ledes og administreres utstillingsgalleriet Secession uavhengig av kunstnere.[4]

Bilder

Sezession bygningen (Secessionsgebäude)

  • Sezession bygningen
    Sezession bygningen
  • Fasade med kuppel
    Fasade med kuppel
  • Bladverksdetalj fra kuppelen
    Bladverksdetalj fra kuppelen
  • I underetasjen ligger Beethoven-frisen, skapt av Gustav Klimt
    I underetasjen ligger Beethoven-frisen, skapt av Gustav Klimt
  • Beethoven-frisen, Gustav Klimt
    Beethoven-frisen, Gustav Klimt
  • Beethoven-frisen, Gustav Klimt
    Beethoven-frisen, Gustav Klimt
  • Fasade ornament med innskriften Maleri, arkitektur og skulptur
    Fasade ornament med innskriften Maleri, arkitektur og skulptur
  • Jugendstil-ugler på fasaden, av Koloman Moser
    Jugendstil-ugler på fasaden, av Koloman Moser

Plakter til utstillingene

Referanser

  1. ^ a b Lucie-Smith, Edward (1990). Illustrert kunstordbok. Oslo: NKS-forlaget. s. 208. ISBN 8250811712. 
  2. ^ ORJ (1980). «Sezessionbevegelsen». Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. 10 : Rh-So. Oslo: Kunnskapsforl. s. 395. ISBN 8257300217. 
  3. ^ R.R. (1965). «secesjon». Gyldendals store konversasjonsleksikon. B. 5 : S-Å. Oslo: Gyldendal. s. kolonne 280. 
  4. ^ a b Heller, Reinhold (1977). «Recent Scholarship on Vienna's "Golden Age," Gustav Klimt, and Egon Schiele». The Art Bulletin. 1. 59: 111–118. ISSN 0004-3079. doi:10.2307/3049602. Besøkt 31. desember 2024. 
  5. ^ «Building». Secession (på engelsk). Besøkt 31. desember 2024. 

Se også