Wee Kim Wee

Opp gjennom historien har Wee Kim Wee vært et tema med stor relevans og interesse for ulike samfunn og kulturer rundt om i verden. Fra gammelt av til i dag har Wee Kim Wee spilt en grunnleggende rolle i menneskers liv, og påvirket deres beslutninger, tro og atferd. Denne artikkelen søker å utforske de mange fasettene til Wee Kim Wee, ved å analysere dens innvirkning på ulike aspekter av samfunnet og hverdagen. Gjennom en tverrfaglig tilnærming er det ment å tilby en bred og detaljert visjon av Wee Kim Wee, og adressere dens historiske, sosiokulturelle og moderne implikasjoner. Likeledes vil nye perspektiver og trender knyttet til Wee Kim Wee bli tatt opp, for å gi leseren en dypere og mer oppdatert forståelse av dette temaet som er så relevant i det globale panoramaet.

Wee Kim Wee
Født4. nov. 1915[1][2]Rediger på Wikidata
Singapore
Død2. mai 2005[1][2][3]Rediger på Wikidata (89 år)
Siglap
BeskjeftigelseDiplomat, journalist, politiker, idrettsleder Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedOutram Secondary School
Raffles Institution
EktefelleKoh Sok Hiong
BarnBill Wee Hock Kee
PartiPeople's Action Party
NasjonalitetSingapore
UtmerkelserDarjah Utama Temasek (1993)[4]
Wee Kim Wee på Commons

Wee Kim Wee (født 4. november 1915, død 2. mai 2005) var den fjerde presidenten i Singapore og satt i dette embetet fra 2. september 1985 og frem til 1. september 1993. Han var også kjent under navnet Huang Jinhui.

Faren til Wee døde da han var åtte år gammel, og han studerte ved Outram School. Han begynte å jobbe som kontorist for den kjente avisa The Straits Times, før han ble reporter med fokus på politiske spørsmål. Han ble til slutt en av avisens viktigste reportere. I 1941 ble han med i United Press Associations og var dets sjef og korrespondent på 1950-tallet. Han returnerte til The Straits Times i 1959, og han ble utnevnt til assisterende redaktør i Singapore. I 1966 intervjuet han den tidligere indonesiske presidenten, general Suharto.

Wee var redaktør da han i 1973 ble utnevnt til høykommissær og ble sendt til Malaysia, en stilling han beholdt i syv år. Han ble utnevnt til ambassadør i Japan i september 1980, og til Sør-Korea i februar 1981. På slutten av sin diplomatiske karriere i 1984, ble han utnevnt til formann for The Singapore Broadcasting Corporation, en forgjenger til dagens MediaCorp Studios. Året etter ble han utnevnt til president.

Frem til Wees andre periode som president, ble valget av presidentkandidat utelukkende bestemt av parlamentet i Singapore. I Wees andre periode endret Singapores parlament grunnloven i januar 1991, slik at direkte valg av presidenten ble utført etter valg fra befolkningen. Etableringen av en valgt president var en av de største konstitusjonelle og politiske endringene i Singapore historie.

I 2004 utga han sin selvbiografi, kalt Glimt og refleksjoner. Pengene som han tjente på selvbiografien ble gitt til en rekke forskjellige veldedige organisasjoner. Wee døde på grunn av prostatakreft i sitt hjem 2. mai 2005 i en alder av 89 år. Wee hadde en sønn og seks døtre, tretten barnebarn og fjorten oldebarn da han døde.

Før sin død hadde han bedt om å bli kremert og om at asken skulle plasseres på Mandai Columbarium sammen med de vanlige borgerne, i stedet for ved Kranji War Cemetery hvor myndighetspersoner vanligvis ble begravet. Under hans statsbegravelse samlet det seg en stor folkemengde utenfor krematoriet som ville vise ham den siste ære.

Referanser

  1. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020697, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 15013168, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ eresources.nlb.gov.sg
  4. ^ www.nas.gov.sg, besøkt 7. april 2021