Tony Tan Keng Yam

I dagens verden har Tony Tan Keng Yam blitt et tema med stor relevans og debatt. Siden opprinnelsen har Tony Tan Keng Yam påvirket menneskers liv på ulike måter, og generert motstridende meninger og divergerende posisjoner. Dens innflytelse har overskredet grenser og har markert et før og etter i menneskehetens historie. Over tid har Tony Tan Keng Yam vært gjenstand for studier, analyse og refleksjon, og betydningen har ikke sluttet å vokse. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Tony Tan Keng Yam, analysere dens innvirkning på dagens samfunn og dens projeksjon i fremtiden.

Tony Tan Keng Yam
陈庆炎
Født7. feb. 1940Rediger på Wikidata (85 år)
Singapore in the Straits Settlements (Britisk Malaya)
BeskjeftigelseMatematiker, politiker, forretningsdrivende Rediger på Wikidata
Utdannet vedNational University of Singapore
University of Adelaide
Massachusetts Institute of Technology
Saint Patrick's School
EktefelleMary Chee Bee Kiang
BarnPatrick Tan Boon Ooi
Peter Tan Boon Huan
PartiPeople's Action Party
NasjonalitetSingapore
UtmerkelserOrder of the Bath
Æresdoktor ved Nankai-universitetet (2015)[1]
Darjah Utama Temasek (2018)[2]
Nettstedwww.istana.gov.sg/the-president/biography Rediger på Wikidata
7. president i Singapore
2011–2017
ForgjengerS. R. Nathan
Signatur
Tony Tan Keng Yams signatur
Tony Tan Keng Yam på Commons

Tony Tan Keng Yam (født 7. februar 1940 i Singapore) er en singaporsk matematiker, bankmann og politiker. Han var president i Singapore fra 2011 til 2017.

Tan studerte fysikk ved University of Singapore og fortsatte deretter sine fysikkstudier med mastergrad fra Massachusetts Institute of Technology i USA. Han tok doktorgrad i anvendt matematikk ved University of Adelaide i Australia. Deretter ble han i 1967 ansatt ved matematisk institutt ved University of Singapore. I 1969 forlot han universitetet til fordel for det private næringsliv. Han begynte i Overseas-Chinese Banking Corporation (OCBC) og ble til sist direktør i denne banken.

I 1979 gikk Tan inn i politikken og ble valgt til parlamentet for People's Action Party (PAP), det dominerende partiet i Singapore. En rekke ministerposter fulgte. I 1980 ble han undervisningsminister, året deretter handels- og industriminister. Fra 1980 til 1981 var han samtidig også den første visekansler for National University of Singapore.[3] Han ble i 1983 finansminister i tillegg til handels- og industriminister. Tan ble i 1985 igjen undervisningsminister, en post han besatte til 1991, da han gikk tilbake til banknæringen som direktør i Overseas-Chinese Banking Corporation. I 1995 kom han tilbake til regjeringen, og ble visestatsminister og forsvarsminister (fra 2003 kalt minister for sikkerhet og forsvar).

Plakat for Tans kandidatur ved presidentvalget i 2011

I 2005 gikk han igjen ut av politikken og gikk inn i ledelsen for Government of Singapore Investment Corporation. Samtidig ble han leder for National Research Foundation og direktør for Singapore Press Holdings. Han trakk seg fra disse posisjonene for å stille ved presidentvalget i august 2011. Tan gikk også ut av PAP og stilte ved valget som uavhengig kandidat. Han ble likevel ansett som PAPs foretrukne kandidat til presidentvervet.[4] Tan vant valget med knapp margin. Han fikk 35,19 % av stemmene mot 34,85 % for den nærmeste rivalen Tan Cheng Bock.[5] Den 1. september 2011 ble han innsatt som Singapores sjuende president.[6] Han satt som president til 31. august 2017.

Referanser

  1. ^ Folkerepublikken Kinas utdannelsesministerium, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019
  2. ^ www.channelnewsasia.com, besøkt 4. april 2021
  3. ^ «Past Presidents and Vice Chancellors. Dr Tony TAN Keng Yam» Arkivert 13. juni 2011 hos Wayback Machine., National University of Singapore.
  4. ^ «Singapore presidential election won by Tony Tan», BBC News, 27. august 2011.
  5. ^ «Tony Tan elected as Singapore's 7th President» Arkivert 22. oktober 2012 hos Wayback Machine., Hindustan Times, 28. august 2011.
  6. ^ «Dr Tony Tan sworn in as Singapore's 7th President» Arkivert 26. september 2011 hos Wayback Machine., Channel NewsAsia, 1. september 2011.

Eksterne lenker