Wallingford

I den følgende artikkelen vil temaet Wallingford bli behandlet fra forskjellige perspektiver, med sikte på å gi et fullstendig og detaljert syn på dette emnet. Grunnleggende aspekter vil bli analysert, ulike meninger vil bli utforsket og konkrete case vil bli presentert som eksemplifiserer viktigheten og relevansen av Wallingford i dag. Likeledes vil det presenteres relevante data, oppdatert statistikk og det skal fordypes i hvilken innvirkning Wallingford har hatt på ulike samfunnsområder. Gjennom denne artikkelen tar vi sikte på å gi leseren solid og oppdatert kunnskap om Wallingford, slik at de kan forstå dette temaet grundig og danne seg en egen mening om det.

«Wallingford» har flere betydninger.
Wallingford
Sentrum med rådhuset
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landEnglands flagg England
DistriktSouth Oxfordshire
Admin. grevskapOxfordshire
Seremon. grevskapOxfordshire
StatusBy (town)
Ligger vedThemsen
PostnummerOX10
Retningsnummer01491
Areal3,1 kvadratmile
Befolkning7 918 (2011)
Bef.tetthet2 693,87 innb./kvadratmile
Kart
Wallingford
51°35′56″N 1°07′30″V
Wallingford på Commons

Wallingford er en liten markedsby i den øvre Themsendalen i det sørøstlige England. Historisk i Berkshire, men overført til Oxfordshire i 1974. Den ligger ved et vadested eller krysningspunkt (ford) ved Themsen, som normannerne brukte for å krysse elven under marsjen nordover under invasjonen i 1066. Byen er administrasjonssenter for South Oxfordshire. Den ligger på vestsiden av Themsen. Det går en omkring 275 meter lang steinbro over elven, og på den andre siden ligger Crowmarsh Gifford. I henhold til folketellingen i 2011 har byen en befolkning på 7 918 innbyggere.[1]

Byen er kongelig, og Wallingford Castle, som nå er hovedsakelig i ruiner, hadde høy status i middelalderen som fast kongelig residens fram til svartedauden rammet byen hardt i 1340. Keiserinne Maud (eller Matilda) trakk seg tilbake hit for siste gang fra Oxford Castle i 1141 under stridighetene mot Stefan om den engelske tronen. Festningen forfalt og store mengder av dens stein ble benyttet for å renovere Windsor Castle. Likevel frambrakte byens kloster to av samtidens største hjerner, matematikeren Richard av Wallingford og kronikøren John av Wallingford.

Historie

Ruinene av Wallingford Castle.

På grunn av byens strategiske beliggenhet ved et vadested har den vært befestet siden angelsaksisk tid eller tidligere. Den tilhørte kongeriket Wessex, og var der en viktig by med rett til å slå egen mynt. Ettersom borgerne i 1066 lot Vilhelm Erobreren krysse elven uten å gjøre motstand, fikk de spesielle privilegier av normannerne.

I november 1153 ble Wallingfordtraktaten signert i byen. Dermed endte borgerkrigen som hadde brutt ut etter Henrik Is død. Året etter gav Henrik II byen et kongelig charter, og den ble dermed en av de første byene i England som mottok et slikt, før eksempelvis London.

Walingford slott var kongelig residens inntil 1349, da svartedauden rammet området hardt. Det begynte å forfalle, og under den engelske borgerkrigen ble det brukt som festningsverk av rojalistene. De var beleiret der i 65 dager, og festningen var det siste rojalistiske forsvarsverk i regionen som falt. Oliver Cromwell beordret fullstendig ødeleggelse av slottet, og det er nå bare ubetydelige ruiner igjen.

Vennskapsbyer

Wallingford har følgende vennskapsbyer:[trenger referanse]

Byen har uformelle forbindelser med amerikanske «tvillingbyen» Wallingford i Connecticut. Etter mange år mad manglende aktivitet og kontakt med sin franske vennskapsby Luxeuil-les-Bains, søkte Wallingford i 2009 å oppheve kontakten.[2][3] Forespørselen førte til en fornyelse av vennskapsbåndene.[4]

Referanser

  1. ^ «Wallingford (Oxfordshire) Built-up Area Subdivision», City Population
  2. ^ Savill, Richard (26. april 2009): «Town seeks to divorce its 'apathetic' French twin», The Daily Telegraph.
  3. ^ Henley, Jon (28. april 2009): «The truth about twins: they don't always get on», The Guardian.
  4. ^ Allen, Emily (30. april 2009): «French town says it wants to renew twinning links with Wallingford», The Wallingford Herald (Oxford: Newsquest).

Litteratur

  • Aston, Michael; Bond, James (1976): The Landscape of Towns. Archaeology in the Field Series. London: J.M. Dent & Sons Ltd., ISBN 0-460-04194-0, s. 31, 62, 66, 67, 86, 106, 110, 122.
  • Bullen, L. (1989): Poor Man's Guide to the History of Wallingford, 2. utg., Wallingford: Wallingford Magazine.
  • Compton, Hugh J. (1976): The Oxford Canal. Newton Abbot: David & Charles, ISBN 0-7153-7238-6, s. 58–59
  • Dewey, J; Dewey, S. (1977): The Book of Wallingford, an Historical Portrait. Buckingham: Barracuda Books. ISBN 0-86023-033-3.
  • Griffin, S (2000): Wallingford in the English Civil War, 1642–1646. Stuart Press.
  • Ditchfield, P.H.; Page, W.H., red. (1907): A History of the County of Berkshire. Victoria County History 2. London: Archibald Constable & Co., s. 99–101, 103–106.
  • Page, W.H.; Ditchfield, P.H., red. (1923): A History of the County of Berkshire. Victoria County History 3, assistert av John Hautenville Cope. London: The St Katherine Press. s. 517–546.
  • Pedgley, David E.; Clark, David (2011): «Flint House and Flint Cottage, Wallingford» i: Oxoniensia (Oxfordshire Architectural and Historical Society). LXXVI: 280–285. ISSN 0308-5562.
  • Pevsner, Nikolaus (1966): Berkshire. The Buildings of England. Penguin Books.
  • Rodwell, K.A.. red. (1975): Historic Towns in Oxfordshire: a Survey of the New County. Oxfordshire Archaeological Unit. ISBN 0-904220-02-8.

Eksterne lenker