I denne artikkelen skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Norsk språknemnd. Vi vil utforske dens opprinnelse, dens innvirkning på dagens samfunn og mulige implikasjoner for fremtiden. Siden det dukket opp, har Norsk språknemnd fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden, og generert debatter, kontroverser og endeløse tolkninger. Gjennom en detaljert analyse vil vi søke å forstå betydningen av Norsk språknemnd på ulike områder, samt dens relevans i vårt daglige liv. I tillegg vil vi ta for oss ulike perspektiver og meninger fra eksperter på området, for å kunne tilby en komplett og berikende visjon av dette fascinerende temaet.
Norsk språknemnd var en nemnd som ble opprettet ved stortingsvedtak 14. desember 1951, begynte sitt arbeid i 1952 og var underlagt Kirke- og undervisningsdepartementet, Nemnden var et rådgivende organ, hjemlet i vedtekter,[1] og utarbeidet læreboknormalen av 1959.[2]
Oppgaven var å gi styresmaktene og allmennheten råd og rettledning i språkspørsmål på vitenskapelig grunnlag, og i dette arbeidet fremme tilnærming mellom de to norske skriftspråkene bokmål og nynorsk.
Nemnda skulle gi rettledning i rettskrivningsspørsmål, fremme enhet i terminologi, føre tilsyn med språket i lærebøker og sørge for utgreiinger, språkkurs og annet opplysningsarbeid til styresmaktene, offentlige institusjoner, pressen og allmennheten. Norsk språknemnd hadde 30 medlemmer, 15 for hver målform, utnevnt av kong Haakon etter departementets anbefaling.
Arbeiderpartiet opplevde det etter hvert som en belastning å bli identifisert med samnorskpolitikken, der det kom til rettssaker om fornorskning av gårdsnavn, og den norske forfatterforening stod splittet i spørsmålet om den skulle la seg presentere i Norsk språknemnd. Den saken havnet i Norges Høyesterett, som avgjorde at foreningens flertall ikke hadde brutt foreningens regler da de sluttet seg til språknemnden.[3]
Nemnden ble i 1972 avløst av Norsk språkråd, som i 2005 ble omdannet til Språkrådet.