I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Vladimir Kuts, et emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans. Opp gjennom historien har Vladimir Kuts spilt en grunnleggende rolle på ulike områder, fra vitenskap til kunst, gjennom kultur og samfunn. Langs disse linjene vil vi utforske dens opprinnelse, evolusjon og dens innvirkning på dagens verden, så vel som de forskjellige perspektivene og meningene som eksisterer rundt dette emnet. Uten tvil er Vladimir Kuts et fascinerende tema som fortjener å bli analysert i detalj, og i denne artikkelen vil vi fordype oss i ulike aspekter for å forstå viktigheten og relevansen i dag.
Vladimir Kuts | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 7. feb. 1927[1][2][3][4]![]() Oleksyne[3] | ||
Død | 16. aug. 1975[1][3]![]() Moskva[3] | ||
Beskjeftigelse | Langdistanseløper, friidrettstrener, friidrettsutøver ![]() | ||
Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
Nasjonalitet | Sovjetunionen Estland | ||
Gravlagt | Preobrazhenskoye Cemetery | ||
Utmerkelser | Leninordenen Arbeidets veteran Idrettens mester i Sovjetunionen | ||
Vladimir Petrovitsj Kuts (russisk: Владимир Петрович Куц) (født 7. februar 1927, død 16. august 1975) var en sovjetisk langdistanseløper. Navnet skrives også Volodymyr Petrovytsj Kuts (Володимир Петрович Куц), den ukrainske stavemåten, siden Kuts ble født i Aleksino, som ligger i dagens Ukraina.
Kuts ble første gang lagt merke til i internasjonal sammenheng i 1954. Under europamesterskapet i Bern slo han favorittene – den tsjekkiske stjernen Emil Zátopek og briten Christopher Chataway – på 5000 meter, og satte samtidig ny verdensrekord. Noen måneder senere mistet Kuts rekorden til Chataway, men tok rekorden tilbake igjen bare 10 dager senere.
Kuts var blant favorittene under OL 1956 i Melbourne. Hovedmotstanderen på 5000 m var briten Gordon Pirie, som hadde satt ny verdensrekord tidligere samme år. Kuts hadde imidlertid satt ny verdensrekord på 10 000 meter kort tid før lekene. I den første finalen, 10 000 meter, tok Kuts oppskriftsmessig ledelsen fra start. Fire runder før mål måtte Pirie gi tapt, og Kuts løp inn til en enkel seier. 5000-meterfinalen, som ble arrangert fem dager etter, ble en ren paradeseier, og Kuts tok sin andre gullmedaljene i løpet av lekene.
I 1957 forbedret Kuts verdensrekorden på 5000 meter til 13.35,0, en tid som ikke ble slått før i 1965, av Ron Clarke. Kuts la opp i 1959.