I denne artikkelen skal vi utforske hvilken innvirkning Sommer-OL 1956 har hatt på ulike aspekter av samfunnet. Siden fremveksten har Sommer-OL 1956 vakt stor interesse og har generert flere debatter rundt dens relevans og konsekvenser. Sommer-OL 1956 har gjennom årene fått en grunnleggende rolle på ulike områder, med innflytelse på kultur, økonomi, politikk og folks liv. Gjennom en detaljert analyse vil vi undersøke de ulike fasettene ved Sommer-OL 1956 og dens innflytelse i dag, samt fremtidige anslag som er sett for seg i forhold til dette fenomenet.
Melbourne 1956 De 16. olympiske sommerleker | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Vertsnasjon | ![]() | ||
Deltagernasjoner | 72 | ||
Utøvere | 3 314 [1] (2 938 menn og 376 kvinner) | ||
Idretter | 17 | ||
Øvelser | 151 | ||
Åpningsseremoni | 22. november | ||
Avslutningsseremoni | 8. desember | ||
Offisielt åpnet av | Prins Philip | ||
Ildtenner(e) | Ron Clarke | ||
Deltagernes ed | John Landy | ||
Åpningsstadion | Melbourne Cricket Ground | ||
← Forrige | |||
Helsingfors 1952 | |||
Neste → | |||
Roma 1960 |
Sommer-OL 1956 ble arrangert i Melbourne i Australia fra 22. november til 8. desember 1956. Øvelsene i hestesport ble arrangert i Stockholm i Sverige fra 11. til 17. juni 1956 på grunn av Australias strenge karantenebestemmelser.
Sovjetunionen vant flest medaljer, mens den norske spydkasteren Egil Danielsen vant gullmedalje og Audun Boysen og Ernst Larsen vant bronsemedaljer på henholdsvis 800 meter og 3000 meter hinder.
Melbourne ble valgt ved avstemning under den internasjonale olympiske komités 44. sesjon i Roma i Italia 28. april 1949.[2][3]
Avstemning – arrangør av Sommer-OL 1956 | |||||
---|---|---|---|---|---|
Kandidat | Nasjon | Stemmer, runde 1 |
Stemmer, runde 2 |
Stemmer, runde 3 |
Stemmer, runde 4 |
Melbourne | ![]() |
14 | 18 | 19 | 21 |
Buenos Aires | ![]() |
9 | 12 | 13 | 20 |
Los Angeles | ![]() |
5 | 4 | 5 | — |
Detroit | ![]() |
2 | 4 | 4 | — |
Mexico by | ![]() |
9 | 3 | — | — |
Chicago | ![]() |
1 | — | — | — |
Minneapolis | ![]() |
1 | — | — | — |
Philadelphia | ![]() |
1 | — | — | — |
San Francisco | ![]() |
0 | — | — | — |
Montréal | ![]() |
0 | — | — | — |
Stockholm ble valgt ved avstemning under den internasjonale olympiske komités 50. sesjon i Paris i Frankrike 13. mai 1954.[4]
Avstemning – arrangør av hestesport under Sommer-OL 1956 | ||||
---|---|---|---|---|
Kandidat | Nasjon | Stemmer | ||
Stockholm | ![]() |
25 | ||
Paris | ![]() |
10 | ||
Rio de Janeiro | ![]() |
8 | ||
Berlin | ![]() |
2 | ||
Los Angeles | ![]() |
2 |
Arena | Idrett(er) | Ref. |
---|---|---|
Broadmeadows | Sykling (landevei) | [5] |
Lake Wendouree, Ballarat | Padling, Roing | [6] |
Hockey Field | Landhockey | [7] |
Melbourne Cricket Ground | Friidrett, Landhockey (finale), Fotball (finale) | [8] |
Oaklands Hunt Club | Moderne femkamp (riding, løping) | [5] |
Olympic Park Stadium | Fotball | [7] |
Port Phillip | Seiling | [9] |
Royal Australian Air Force, Laverton Air Base | Skyting (hagle) | [10] |
Royal Exhibition Building | Basketball (finale), Moderne femkamp (fekting), Vektløfting, Bryting | [11] |
St. Kilda Town Hall | Fekting | [12] |
Vannsportsstadion | Stuping, Moderne femkamp (svømming), Svømming, Vannpolo | [7] |
Velodromen | Sykling (bane) | [7] |
West Melbourne Stadium | Basketball, Boksing, Turn | [6] |
Williamstown | Moderne femkamp (skyting), Skyting (pistol, rifle) | [13] |
Arena | Idrett(er) | Ref. |
---|---|---|
Lill-Jansskogen | Hestesport (feltritt) | [14] |
Stockholms stadion | Hestesport (dressur, feltritt, sprangridning) | [15] |
Ulriksdal | Hestesport (feltritt) | [14] |
Det ble konkurrert i 151 øvelser i 17 idretter. (Antall øvelser per idrett i parantes)
72 nasjonale olympiske komiteer deltok i lekene. (Antall deltakere per nasjon i parentes)
Fem nasjoner deltok kun i hestesport-øvelsene som ble arrangert i Stockholm:
På grunn av Suezkrisen valgte Libanon og Irak å boikotte lekene. Kambodsja og Egypt deltok i Stockholm, men boikottet øvelsene i Melbourne på grunn av Suezkrisen. Nederland, Spania og Sveits deltok også i Stockholm men boikottet Melbourne-lekene i protest mot Sovjetunionens invasjon av Ungarn. Kina boikottet både Melbourne- og Stockholm-lekene i protest mot at IOK tillot Taiwan å delta som Republikken Kina.[16][17]
![]() ![]() | |||||
---|---|---|---|---|---|
Nr. | Land | Gull | Sølv | Bronse | Totalt |
1. | ![]() |
37 | 29 | 32 | 98 |
2. | ![]() |
32 | 25 | 17 | 74 |
3. | ![]() |
13 | 8 | 14 | 35 |
4. | ![]() |
9 | 10 | 7 | 26 |
5. | ![]() |
8 | 8 | 9 | 25 |
6. | ![]() |
8 | 5 | 6 | 19 |
7. | ![]() |
6 | 13 | 7 | 26 |
8. | ![]() |
6 | 7 | 11 | 24 |
9. | ![]() |
5 | 3 | 5 | 13 |
10. | ![]() |
4 | 10 | 5 | 19 |
11. | ![]() |
4 | 4 | 6 | 14 |
12. | ![]() |
3 | 2 | 2 | 7 |
13. | ![]() |
3 | 1 | 11 | 15 |
14. | ![]() |
2 | 2 | 1 | 5 |
15. | ![]() |
2 | 1 | 3 | 6 |
16. | ![]() |
2 | 0 | 0 | 2 |
17. | ![]() |
1 | 4 | 4 | 9 |
18. | ![]() |
1 | 4 | 1 | 6 |
19. | ![]() |
1 | 3 | 1 | 5 |
20. | ![]() |
1 | 2 | 1 | 4 |
21. | ![]() |
1 | 1 | 3 | 5 |
22. | ![]() |
1 | 0 | 2 | 3 |
23. | ![]() |
1 | 0 | 1 | 2 |
24. | ![]() |
1 | 0 | 0 | 1 |
![]() |
1 | 0 | 0 | 1 | |
26. | ![]() |
0 | 3 | 0 | 3 |
27. | ![]() |
0 | 2 | 2 | 4 |
28. | ![]() |
0 | 2 | 0 | 2 |
29. | ![]() |
0 | 1 | 1 | 2 |
![]() |
0 | 1 | 1 | 2 | |
31. | ![]() |
0 | 1 | 0 | 1 |
![]() |
0 | 1 | 0 | 1 | |
33. | ![]() |
0 | 0 | 4 | 4 |
34. | ![]() |
0 | 0 | 2 | 2 |
35. | ![]() |
0 | 0 | 1 | 1 |
![]() |
0 | 0 | 1 | 1 | |
![]() |
0 | 0 | 1 | 1 | |
![]() |
0 | 0 | 1 | 1 | |
Totalt | 153 | 153 | 163 | 469 |