Vitenskapsåret 1328

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende historien til Vitenskapsåret 1328, et emne som har fanget oppmerksomheten til utallige mennesker gjennom årene. Vitenskapsåret 1328 har vært gjenstand for debatt, studier og spekulasjoner, og dens innvirkning på samfunnet har vært dyp og varig. Fra de tidligste historiske nedtegnelsene til i dag har Vitenskapsåret 1328 spilt en avgjørende rolle i å forme kultur, politikk og måten vi forstår verden rundt oss på. Gjennom disse sidene vil vi fordype oss i den rike og mangfoldige historien til Vitenskapsåret 1328, og utforske dens opprinnelse, evolusjon og relevans i den moderne verden.

Vitenskapsåret 1328
1326 | 1328 | 1330
Humaniora og kultur
Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion |
Samfunnsvitenskap
og samfunn

Konflikt | Politikk |
Teknologi og vitenskap
Vitenskap
Andre årsmaler
Land
Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige
Ledere
Statsledere

Vitenskapsåret 1328 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1328.

Hendelser

  • Thomas Bradwardine sluttfører to avhandlinger; (la)«Tractatus de proportionibus» (Traktat om forholdtall), der han utvider Evdoksos fra Knidos' teori, og «De proportionibus velocitatum in motibus» (Om forholdet mellom fart i bevegelse), med en formulering av loven om fallende legemer i prosa som Galileo Galilei senere formulerte matematisk, første gang trykket i 1495. Oxford.[1]

Fødsler

Dødsfall

Referanser

  1. ^ Juan José Pérez Camacho og Ignacio Sols Lucia (1994). «Domingo de Soto en el Origen de la Ciencia Moderna». Revista de filosofía Nº 12 (på spansk). s. 458. ISSN 0034-8244.