I dag er Vitelo et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og samfunnslag. Fra dens innvirkning på populærkulturen til dens innflytelse på politikk og samfunn, har Vitelo vist seg å være et tilbakevendende og relevant diskusjonstema i dag. Med teknologiske fremskritt som stadig endrer måten vi samhandler med Vitelo på, og med en konstant flyt av nyheter og informasjon som fortsetter å påvirke vår oppfatning av dette emnet, er det viktig å se nærmere på hvordan Vitelo har blitt så avgjørende i hverdagen vår. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Vitelo og undersøke dens innvirkning på livene våre og verden rundt oss.
Vitelo | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 1230[1]![]() | ||
Død | ca. 1275[2][1][3]![]() Abbaye de Vicogne[4] | ||
Beskjeftigelse | Matematiker, fysiker, psykolog, filosof, teolog, Christian monk, munk, geistlig ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne | ||
Nasjonalitet | Duchy of Silesia | ||
Vitelo (også kalt Erazmus Ciolek Witelo, Witelon, Vitellio, Vitello, Vitello Thuringopolonis, Vitulon og Erazm Ciołek, født antagelig i Legnica, død rundt 1280/90 , antakelig i klosteret Witów (?) nær Petrikau) var en polsk munk i Premonstratenserordenen av avstamning fra Thüringen, fysiker og naturfilosof. Han studerte først i Paris og senere i Padova.
Det synes også som om han pleiet mange innflytelsesrike forbindelser og vel også ble benyttet i diplomatiske sendeferder i Sør- og Vesteuropa.
Vitelo er mest kjent for sin omfattende innføring i optikk, Perspectiva, som han gjorde ferdig helt på mot slutten av sitt liv, som et manuskript i ti bind. Boka ble senere trykt i flere opplag (1535, 1551, 1572). Han bygde på verk som var kjent i oldtiden og så langt i middelalderen, av Evklid, Ptolemaios, Apollonios av Perge, Galen, Heron og flere, og dessuten Ibn al-Haitham (Alhazen), Ibn Rushd, Ibn Sina, og dessuten Roger Bacon. Den følger i det vesentlige Alhazens verk Optikk.
Vitelo går også grundig inn på fysiologisk og psykologisk persepsjon og metodologi. En stor del av dette er viet til hans behandling om psykologisk assosiasjon (idébilder); de bygger på den metafysiske forestilling at det finnes åndelige og fysiske størrelser som er kausalt sammenknyttet ved guddommelig opplysning.
Ved enkelte universitet kunne studentene velge mellom Vitelo, Evklid og Ibn al-Haitham ved prøven til graden baccalaureus. Boken var i bruk til ut på 1600-tallet, da den ble foreldet ved arbeidet til Kepler.
Et ringfjell på Månen er oppkalt etter Vitelo.