Vinschgaubanen

I denne artikkelen skal vi utforske Vinschgaubanen i detalj, et tema som har blitt stadig viktigere de siste årene. Vinschgaubanen er et tema som vekker interesse og debatt på ulike samfunnsområder, fra politikk til populærkultur. Gjennom artikkelen vil vi undersøke de mange fasettene til Vinschgaubanen, og analysere dens innvirkning på folks daglige liv og dens relevans i det globale landskapet. I tillegg vil vi fordype oss i historien, utviklingen og mulige fremtidige utviklinger, for å tilby en komplett og oppdatert visjon av Vinschgaubanen. Fra opprinnelsen til dens fremtidige implikasjoner, har denne artikkelen som mål å kaste lys over et emne som fortsetter å fange oppmerksomheten til individer med forskjellige profiler og interesser.

Vinschgerbahn ved siden av Etsch, i nærheten av Naturns
Foto: Herbert Ortner
Sporfemkanten i Mals
Foto: Moritz Gretzschel
Kart over linja med stoppesteder
Foto: Friedrichstrasse
Fra banens innvielse, 1. juli 1906

Vinschgaubanen (tysk Vinschgerbahn, Vinschger Bahn, Vinschgaubahn eller Vinschgauer Bahn; italiensk Ferrovia della Val Venosta) er en normalspor-jernbanelinje gjennom den sydtirolske dalen Vinschgau i Nord-Italia. Banelinja er 60 km lang og forbinder Meran (302 moh.) med Mals (997 moh.). Fra Meran består en forbindelse sydover til Bozen (Bolzano). En jernbaneteknisk sjeldenhet er sporfemkanten (snustjernen) i Mals, dvs. en pentagramforma sporkonstruksjon, som ble bygd for å snu toget (istedenfor svingskive).

Historie

Vinschgaubanen ble åpna den 1. juli 1906, og blir driftet av de østerrikske statsbaner (ÖBB). Planen om å forlenge banen over Reschenpasset og knytte den til Arlbergbanen (Innsbruck–Bludenz), ble aldri realisert. Etter første verdenskrig og Syd-Tirols avståelse til Italia ble drifta fra 1918 overtatt av De italienske statsbaner, som nedla banen i 1990 grunnet ulønnsomhet. Etter at linja var gått over i provinsen Syd-Tirols eie i 1999, ble den gjenåpna i 2005.[1] I dag går banen med overskudd; i turistsesongen når den til og med kapasitetsgrensa.

Banen var i 2010 utsatt for en alvorlig avsporingsulykke,[2] som krevde ni liv.[3]

Stasjoner og holdeplasser

Vinschgaubanen stopper i Meran, Algund, Marling, Töll, Rabland, Plaus, Naturns, Schnalstal (bare for godstrafikk), Staben, Tschars, Kastelbell, Latsch, Goldrain, Schlanders, Laas, Eyrs, Spondinig, Schluderns og Mals.

Referanser

  1. ^ «Ferrovia Val Venosta». TA – Strutture Trasporto Alto Adige SpA. Arkivert fra originalen 28. februar 2020. Besøkt 29. april 2020. 
  2. ^ Kristjan Molstad; Jon Robin Halle (12. april 2010). «11 døde i togulykke i Italia». Aftenposten. Besøkt 29. april 2020. 
  3. ^ Charlotte Haarvik Sanden (12. april 2010). «Ni omkom i togulykke i Italia». NRK. Besøkt 29. april 2020. 

Litteratur

  • Andrea Canale, Roberto Carollo e Fabio Tomaselli: Il treno in Val Venosta, i: Il libro dei treni nr. 4, Salò, ETR - Editrice Trasporti su Rotaie, 2005.
  • W. Duschek, W. Pramstaller u.a.: Local- und Straßenbahnen im alten Tirol, Eigenverlag Tiroler MuseumsBahnen Arkivert 28. august 2009 hos Wayback Machine., Innsbruck 2008, 48 sider.
  • Andreas Gottlieb Hempel: Vinschgau in einem Zug – Mit der Bahn durch das westliche Südtirol. Wien Bozen: Folio, 2006. ISBN 978-3-85256-335-0
  • Peter Hilpold: Die Reaktivierung der Vinschgerbahn. Eine verkehrsgeographische Analyse der 2005 wieder in Betrieb genommenen Nebenbahn Meran–Mals (Italien/Südtirol). VDM Verlag Dr. Müller, 2008, 134 sider., ISBN 978-3-639-03091-4
  • Offizielle Festschrift zur Wiedereröffnung: Zukunft bewegt! Die Vinschgerbahn Meran – Mals. Tirol: Eigenverlag Eisenbahnarchiv, 2005
  • Sebastian Marseiler: 100 Jahre Vinschgerbahn 1906–2006, Bolzano, Provincia Autonoma, 2006.
  • Carmen Müller: Meran - Mals i. Vinschgau: Zwischenzeit einer Bahnstrecke / Merano - Malles Venosta: La ferrovia negli anni di inattività. Vienna-Bolzano, Folio, 2004. ISBN 978-88-86857-52-9

Eksterne lenker