Vincenzo Arangio-Ruiz

I denne artikkelen vil vi ta opp temaet Vincenzo Arangio-Ruiz fra forskjellige perspektiver, for å analysere og forstå dets relevans i dag. Vincenzo Arangio-Ruiz er et tema som har vakt stor interesse på ulike områder, og det spenner fra det personlige til det sosiale. På denne måten vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Vincenzo Arangio-Ruiz, og gi detaljert informasjon og dybdeanalyser som vil tillate våre lesere å få en helhetlig visjon om dette emnet. Videre vil vi undersøke virkningen av Vincenzo Arangio-Ruiz i ulike historiske og geografiske kontekster, med sikte på å forstå dens utvikling over tid. Ved å presentere data, attester og ekspertuttalelser, tar vi sikte på å gi våre lesere et komplett og berikende innblikk i Vincenzo Arangio-Ruiz.

Vincenzo Arangio-Ruiz
FødtVincenzo Arangio-Ruiz
7. mai 1884[1][2][3]Rediger på Wikidata
Napoli[4]
Død2. feb. 1964[1][2][3]Rediger på Wikidata (79 år)
Roma[4]
BeskjeftigelseJurist, rettshistoriker, politiker, jurist, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
  • Justisminister i Kongedømmet Italia (1944–1944)
  • undervisningsminister i Kongedømmet Italia (1944–1945)
  • Medlem av Italias parlament Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversità degli Studi di Camerino
SøskenVladimiro Arangio-Ruiz
NasjonalitetItalia (1946–1964)
Kongedømmet Italia (1884–1946)
Medlem avHeidelberger Akademie der Wissenschaften (1949–) (korresponderende medlem)[5]
Consulta nazionale del Regno d'Italia
Accademia delle Scienze di Torino (1956–)[4]
Accademia Nazionale dei Lincei
UtmerkelserÆresdoktor ved Sorbonne (1955)[6]
Æresdoktor ved Université de Strasbourg (1956)[7]
ArbeidsstedLa Sapienza
Università degli Studi di Cagliari
Università degli Studi di Perugia
FagfeltRomerretten[8]
Vincenzo Arangio-Ruiz på Commons

Vincenzo Arangio-Ruiz (født 7. mai 1884 i Napoli, død 2. februar 1964) var en italiensk jurist.

Liv

Han var sønn av juristen Gaetano Arangio-Ruiz, og studerte rettsvitenskap ved Universitetet i Modena, hvor faren underviste i forfatningsrett. Han fortsatte studiene ved Universitetet i Napoli under Carlo Fadda. Fra 1912 underviste han ved Universitetet i Messina. Fra 1921 underviste han i romerretten ved Universitetet i Napoli. I 1945 skiftet han til Universitetet i Roma, hvor han i 1948 etterfulgte Emilio Albertario på lærestolen i romerrett.

Arangio-Ruiz var motstander av fascismen og en av dem som underskrev de antifascistiske intellektuelles manifest i 1925. Etter fascismens sammenbrudd i Sør-Italia sluttet han seg til det liberale partiet (Partito Liberale Italiano), og deltok som justisminister i Pietro Badoglios andre regjering (1944) og som undervisningsminister i Ivanoe Bonomis regjering (1944–1945) og Ferruccio Parris regjering (1945).

Arangio-Ruiz var medlem av det rekonstituerte Accademia dei Lincei fra 1947 og selskapets president fra 1952 til 1958. Blant hovedverkene hans er Corso di istituzioni di diritto romano (1921–1923) og Storia del diritto romano («Romerrettens historie», 1937).

Referanser

  1. ^ a b www.accademiadellescienze.it, oppført som Vincenzo Arangio Ruiz, Accademia delle Scienze di Torino ID vincenzo-arangio-ruiz, besøkt 1. desember 2020
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6dv53f4, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12060178w, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID vincenzo-arangio-ruiz, besøkt 1. desember 2020
  5. ^ HAdW member ID 661
  6. ^ Le Monde, «DOUZE NOUVEAUX DOCTEURS «HONORIS CAUSA» DE L'UNIVERSITÉ DE PARIS», side(r) 6, utgitt 5. november 1955
  7. ^ archive.org
  8. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2011662734, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 

Eksterne lenker