Sømna prestegjeld

I denne artikkelen vil Sømna prestegjeld bli tilnærmet fra ulike perspektiver med sikte på å fordype dens betydning og relevans i dag. Gjennom lesingen vil sentrale aspekter knyttet til Sømna prestegjeld bli analysert, fra dens opprinnelse og utvikling til dens innvirkning på dagens samfunn. Ulike synspunkter og meninger fra eksperter om emnet vil bli undersøkt, for å gi en helhetlig og berikende visjon om Sømna prestegjeld. Likeledes vil det presenteres konkrete eksempler og case-studier som gjør at leseren bedre kan forstå relevansen og anvendelsen av Sømna prestegjeld i hverdagen. Denne artikkelen søker å gi en global og fullstendig visjon av Sømna prestegjeld, med det formål å bidra til kunnskap og forståelse av dette brede og betydningsfulle emnet.

Se også: Vik prestegjeld
Sømna kirke

Sømna prestegjeld, inntil 1940 Vik prestegjeld, var et prestegjeld tilhørende Sør-Helgeland prosti. Det omfattet sogn i Sømna kommune i Nordland fylke, og hovedkirken var Sømna kirke.

Sømnas kirkesogn er nå en del av Sømna kirkelige fellesråd, og underlagt Sør-Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Historikk

Víka sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Vik antas å være lagt under Brønnøy i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 var Wigens kircke annekskirke til Brønnøy prestegjeld med kirke på Vik og korshus på Sund[4][5].

Ved kgl.res. av 12. januar 1901 ble Vik sogn utskilt som eget Vik prestegjeld. Inndelingsnavnet Vik ble ved Innenriksdepartementets forordning av 13. november 1940 endret til Sømna, gjeldende fra 1. desember 1940.[6]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[7]

Menigheter

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[8]

Se også

Referanser

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1905). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 15. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 118. 
  3. ^ Haugen, Odd (2000). Narvik og kirken. Narvik menighetsråd. s. 14. 
  4. ^ (no) «Sund kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 77-93. ISBN 8270612960. 
  6. ^ Prestegjeld og sogn i Nordland, arkivverket.no
  7. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  8. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.