I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Vigleik Storaas i ulike kontekster og situasjoner. Fra dens innflytelse på det teknologiske feltet til dens effekter på dagens samfunn, har Vigleik Storaas vist seg å være et tema med stor relevans og betydning. Opp gjennom historien har Vigleik Storaas spilt en avgjørende rolle i å forme verden vi lever i, og dens betydning er fortsatt gjenstand for debatt og refleksjon på ulike kunnskapsfelt. Gjennom en detaljert og omfattende analyse vil vi undersøke de mange fasettene til Vigleik Storaas og dens innvirkning på nåtid og fremtid.
Vigleik Storaas | |||
---|---|---|---|
![]() Vigleik Storaas på scenen i 2017 Foto: Tore Sætre | |||
Født | 2. feb. 1963[1]![]() Bergen | ||
Beskjeftigelse | Jazzmusiker, komponist, musikkpedagog, pianist ![]() | ||
Utdannet ved | NTNU | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Spellemannprisen i jazz (1995) Spellemannprisen i jazz (1997) | ||
Vigleik Storaas (født 1963) er en norsk jazzmusiker (piano) og komponist, utdannet ved jazzlinja på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) (1981–83). Han var leder i Bodega Band (1990–96), og er ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for musikk (NTNU).[2]
Hans egen Vigleik Storaas Trio, der medstudentene Johannes Eick og Per Oddvar Johansen spilte, har gitt ut flere plater. Den senere tid[når?] har han opptrådt i en kvartett med studentene Tore Johansen trompet, Rune Nergaard bass og Gard Nilssen trommer.
Med Rikskonsertene har Storaas turnert i «Musikk for fred» (1984–86), «So Ro Godt Barn» (1987–90), «Mennesket i Mengden» (1989–90), «Fair Play» (1989), «All That Jazz» (1993), «Kombinasjoner» (1995), «Meeting Point» (1997 og 2000).
Som leder:
Som sidemann: