Vaterland (Oslo)

I våre dager har Vaterland (Oslo) blitt et tema med stor relevans og interesse i dagens samfunn. Siden fremveksten har Vaterland (Oslo) utløst debatter, kontroverser og refleksjoner på ulike områder og sektorer. Dens innvirkning er ikke bare begrenset til det sosiale aspektet, men har også gitt konsekvenser på politisk, økonomisk og kulturelt nivå. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene og dimensjonene til Vaterland (Oslo), analysere dens utvikling over tid og dens innflytelse på vår nåværende virkelighet. Ved å fordype oss i dens ulike aspekter, vil vi prøve å forstå dens betydning og rollen den spiller i det moderne samfunn.

Vaterland
Akerselva ved Vaterland, Plaza i bakgrunnen
Basisdata
BydelOslo Sentrum
KommuneOslo
Grenser tilYoungstorget-området, Hausmannsområdet, Fjerdingen, Oslo S' m/jernbanespor, Grønland
Innbyggere60
Navngivning1600-tallet
NavnebakgrunnWaterland
Beliggenhet
Kart
Vaterland
59°54′49″N 10°45′19″Ø
Vaterland på Commons

Vaterland er et strøk helt øst i Oslo sentrum; til 1839 en forstad.

Avgrensning

Vaterland er avgrenset av Storgata i vest og Brugata i nord, Akerselva og Nylandsveien (der elva går i rør) i øst, jernbanesporene til Oslo S i sør. Dermed grenser Vaterland til Fjerdingen i nord, Grønland i øst, Oslo S med sporområde i sør, Youngstorget-området i vest og Hausmannsområdet i nordvest (kun direkte kontakt ved krysset Hammersborggata/Brugata x Storgata).

Historie

Vaterland på bykart fra 1860

Navnet kommer fra hollandsk Waterland, og kan sikte til vasstrukket lende ved utløpet av Akerselva. Nederlandske skuter la til her for å laste tømmer på 1600-tallet. Den første bebyggelsen her var eldre enn byen Christiania, men denne forstaden ble brent av stattholderen i 1658. Bydelen vokste da den nordvestre delen av Bjørvika ble fylt igjen fra 1670-tallet. Etter byggingen av Vaterlands bro i 1654 ble Vaterland en viktig innfallsport til byen, og forstaden fikk etter hvert begrensede handelsrettigheter. Inntil byggingen av Nybrua i 1827 var Storgata og Brugata Christianias viktigste innfartsåre fra øst (Vaterlands Storgade). Kjøpmennene her kunne tjene store penger på bondehandel. Forstaden ble innlemmet i byen i 1839.

Ved ytterligere utfylling oppsto Saugbanken syd for Vaterland. Dette området var opplagstomt for trelast. Da «bordtomtene» brant i 1819, betydde det ruin for flere av Christianias rikeste familier.

Byens første jernbanestasjon ble anlagt her i 1850-årene (se Østbanestasjonen). Vaterland skole fikk ny skolebygning på hjørnet av Stenersgata og Sukkerhusgata i 1873. Den var i bruk fram til 1964.

Som sentrum for bondehandelen ble Vaterland også et sted for skjenkesteder, bordeller og bondefangeri. Abelone-saken i 1893 førte til omfattende aksjoner mot virksomheten. I populærlitteraturen var Vaterland åsted for organisert kriminalitet til langt inn på 1900-tallet. Stumfilmen Bondefangeri i Vaterland fra 1911 omhandler også dette.

Det aller meste av bebyggelsen på Vaterland ble revet («sanert») fra slutten av 1950-tallet i forbindelse med byggingen av T-banens fellesstrekning mellom Tøyen og Jernbanetorget, som ble tatt i bruk i 1966.

I dag er Vaterland preget av kjempebygninger som Oslo S, Oslo City og Postgirobygget.[1]

Tidligere gater på Vaterland

Gatene som ble bortregulert eller endret i forbindelse med rivingen på Vaterland på 1960-tallet, var følgende:

Vaterland i dag

Kart over indre Oslo øst med Vaterlands omtrentlige grenser inntegnet.

Av det gamle Vaterland eksisterer nå bare spredte rester langs Brugata (f.eks. deler av bondehandelsgård i bakgården til serveringsstedet Teddy's).

Ellers domineres området av store bygningskomplekser som

  • Oslo sentralstasjon – Oslo og Norges kollektivknutepunkt
  • Byporten – kjøpesenter
  • Posthuset – næringsbygg (tidligere kjent som Postgirobygget)
  • Lavblokka ved siden av Posthuset. Postens Brevsenter holdt til her frem til flyttingen til Lørenskog i mars 2010. KLP Eiendom som eier tomta vil bygge en skyskraper med to mindre bygg kalt Crystal Clear etter dette.
  • Oslo City – kjøpesenter
  • Gunerius - kjøpesenter
  • Oslo Spektrum – konsert- og arrangement- arena
  • Oslo Plaza – Norges høyeste bygning, tidligere Nordens høyeste hotell
  • Galleri Oslo – huser Oslo bussterminal

Langs Akerselva syd for Vaterlands bru ligger Vaterlandsparken, åpnet i 1994. Grunnet nærheten til Oslo S er Vaterland, sammen med nabostrøket Bjørvika, det eneste området i Oslo hvor det er lov å bygge høyhus som er over 42 meter.[2]

Flere av byggene ble planlagt på 80-tallet. Aftenposten skrev i 2019: «Lenge skjedde det ingenting , før jappetidens 1980-tall kom med nye og storslåtte planer. Nå skulle den enorme ledige plassen på Grønland bebygges med fem store og viktige elementer: Et hotell, en konsertsal, et boligfelt, en bussterminal og en moské. Moskeen ble det aldri noe av, og plassen ble i stedet brukt til dagens Vaterland park. Men Plaza hotell, Oslo Spektrum, boligkomplekset Grønlands torg og Bussterminalen kom på plass. De var ferdige omtrent samtidig som Oslo våknet i økonomisk bakrus etter at jappetidens siste champagneflasker var tømt.»[3]

Personer med tilknytning til Vaterland

Oslo Plaza

Referanser

  1. ^ Andrea Melby: «Hamsun bodde på Burger King», NRK. 2. februar 2010
  2. ^ «Kommuneplanen innfører ingen ny høyhuspolitikk for Oslo. Tvert imot videreføres bystyrets vedtak i forbindelse med utredningen «Høyhus i Oslo», som Belsnes peker på som et forseggjort arbeid. Her defineres høyhus som bygg over 42 meter, samtidig som 42 meter også defineres som maksimal byggehøyde i Oslo, med unntak for Bjørvika, Oslo S og Vaterland». Ellen S. de Vibe, direktør, Plan- og bygningsetaten i Aftenposten 22. april 2014.
  3. ^ aftenposten.no - Oslo før: Et Galleri til besvær (06.03.2019)

Eksterne lenker