I dagens verden har Tyrkias store nasjonalforsamling blitt et tema med økende interesse for et stort antall mennesker. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i historien, dens innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i det vitenskapelige feltet, har Tyrkias store nasjonalforsamling fanget oppmerksomheten til et bredt spekter av befolkningen. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Tyrkias store nasjonalforsamling, fra dens opprinnelse til dens utvikling i dag, for å gi en komplett og berikende visjon om dette emnet. Gjennom analyser, data og relevante vitnesbyrd har den som mål å belyse Tyrkias store nasjonalforsamling og dens betydning innenfor ulike kontekster, og gi leserne et dypere og mer innsiktsfullt perspektiv på denne saken.
Tyrkias store nasjonalforsamling | |||
---|---|---|---|
tyrkisk | Türkiye Büyük Millet Meclisi TBMM | ||
![]() | |||
![]() | |||
Grunnlagt | 1920 | ||
System | ettkammersystem | ||
Kammer | ettkammers parlament | ||
Seter | 600 | ||
Møtested | Third building of the Grand National Assembly of Turkey | ||
Nettsted | https://www.tbmm.gov.tr/, https://global.tbmm.gov.tr/ | ||
![]() |
Tyrkias store nasjonalforsamling (tyrkisk: Türkiye Büyük Millet Meclisi) er Tyrkias folkevalgte parlament med sete i Ankara. Nasjonalforsamlingen ble etablert i 1920 og har ett kammer med 600 medlemmer.
Parlamentets første møte ble avholdt 23. april 1920, innkalt av Mustafa Kemal Pascha Atatürk. De innkalte var 92 medlemmer av den aktuelle nasjonalforsamling og ytterligere 232 medlemmer av rettighetsselskaper fra hele landet. Kun 115 av de innkalte 324 representantene var til stede da parlamentet åpnet. Kemal Atatürk ble valgt som parlamentets første president.
Tyrkias valgsystem har vært gjenstand for hyppige endringer, som oftest skjer det endringer foran hvert valg. Valget skjer som et forholdstallsvalg hvert fjerde år. Landet er oppdelt i 81 valgkretser og det gjelder en 10 % sperregrense for partiene. Innføringen av sperregrensen skulle forhindre at små ekstremistiske partier fikk for stor innflytelse slik de hadde det i 1970-årene. Småpartiene fikk da vesentlig betydning for koalisjonsdannelsene, selv om de selv bare hadde få mandater bak seg. Vinnerne av hver valgkrets blir medlem av parlamentet, dersom partiet kommer over sperregrensen. Resten av mandatene blir fordelt på provinsene etter befolkningstall.
Stemmerett og -plikt har alle borgere over 18 år. Soldater og underoffiserer har ikke stemmerett.