Tryggve Norum

I denne artikkelen ønsker vi å ta opp temaet Tryggve Norum for å tilby en bred og detaljert visjon om dette emnet som er så relevant i dag. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på samfunnet, gjennom utviklingen over tid, tar vi sikte på å analysere alle aspekter knyttet til Tryggve Norum for å gi leserne våre et fullstendig og oppdatert perspektiv. Gjennom data, studier og vitnesbyrd har vi som mål å belyse Tryggve Norum og dets implikasjoner, med mål om å gi berikende og verdifull kunnskap til de som er interessert i å gå dypere inn i dette emnet. Det er vårt håp at denne artikkelen fungerer som et utgangspunkt for en kritisk og konstruktiv refleksjon rundt Tryggve Norum, stimulerende til debatt og søken etter løsninger rundt denne problemstillingen.

Tryggve Norum
Født8. okt. 1911[1]Rediger på Wikidata
Moss[1]
Død31. mars 1987[2]Rediger på Wikidata (75 år)
BeskjeftigelseFilolog, oversetter, redaktør Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Tryggve Norum (født 8. oktober 1911 i Moss, død 1987) var en norsk lærer og teaterkritiker, mest kjent for sine mange oversettelser av romansk litteratur.

Etter examen artium 1931 og cand.philol. (norsk, historie og fransk) i 1940, fortsatte han sitt lærervirke ved Aars og Voss' skole, samt ved Vahl 1936–48. Han var teaterkritiker for Tribunen, tidsskriftet ved Folketeatret, i perioden 1946–53. Blant hans første oversettelser var Benvenuto Cellinis Mitt liv i 1947, som anmelderen Odd Eidem mente var et «praktverk ... stilren i hver detalj»,[3] og året etter stiftet da også Norum Oversetterforeningen der han var mangeårig styremedlem. Da Dreyer utga David Copperfield (roman) i 1950 mente en skeptisk H. O. Christophersen at «vår egen tid stiller nye krav til en norsk oversettelse av Dickens ... for tidlig å si noe sikkert om Tryggve Norums dyktige oversettelse vil fylle disse krav. Det tar tid før en ny oversettelse senker seg så dypt ned i ens sproglige bevissthet at en kan avgjøre om den er psykologisk tilfredsstillende eller ei».[4] Oversettelsen i 1952 av Guareschi var derimot, ifølge Ragnvald Skrede, «fast og fin».[5] Han gjorde også utvalget til Saroyans noveller i 1953, og Arne Skouen mente vel han «hadde truffet tonen, men boka har mange trykkfeil».[6]

Frem til 1953 var han også forlagskonsulent og foreleser i teaterhistorie ved Nationaltheatrets elevskole.[7] Ved Statens Teaterskole 1953–59 var han i ledelsen som sekretær, samt som foreleser. I tiden 1959–70 var han lektor ved Foss og Persbråten, før han 1970–79 var seksjonsleder ved Pedagogisk seminar. Han og kona Anna Margrethe Norum (1914–79) bodde i kunstnerkolonien på Ekely.[8]

Premier

Utgivelser

Oversettelser (utdrag)

Referanser

  1. ^ a b Aftenposten, side(r) 10, utgitt 8. oktober 1981
  2. ^ Aftenposten, side(r) 15, utgitt 1. april 1987
  3. ^ Odd Eidem (29.3.1947). «Benevenuto og hans liv. Et blad av menneskets og kunstnerens evige kamp». VG. 
  4. ^ H. O. Christophersen (30.11.1950). «David Copperfield: Et hundreårsminne». VG. 
  5. ^ Ragnvald Skrede (2.5.1952). «Kommunister og andre mennesker». VG. 
  6. ^ Arne Skouen (28.3.1953). «Saroyans noveller». VG. 
  7. ^ «75 år i dag: Trygve Norum». Aftenposten. 8.10.1986. 
  8. ^ Harald Bastiansen (6.4.1987). «Tryggve Norum, nekrolog». Aftenposten.