I denne artikkelen skal vi utforske virkningen av Tros på dagens samfunn. Siden sin opptreden på den globale scenen har Tros vakt stor interesse og har skapt utallige debatter på ulike områder, som politikk, kultur, teknologi eller vitenskap. I denne forstand foreslår vi en omfattende analyse av hvordan Tros har forvandlet måten vi lever, tenker og forholder oss til verden rundt oss på. Gjennom disse sidene vil vi undersøke både de positive sidene og utfordringene som Tros gir for samfunnet vårt, med mål om å gi en helhetlig og berikende visjon om dette fenomenet.
| Tros Τρώς | |||
|---|---|---|---|
| Embete | Konge av Troja | ||
| Ektefelle | Kallirhoe | ||
| Far | Erikhthonios | ||
| Mor | Astyokhe | ||
| Barn | Ilos[1][2] Assaracus[1][2] Ganymedes[1][2] Cleopatra Cleomestra | ||
Tros (gresk: Τρώς) var i henhold til gresk mytologi en legendarisk hersker av Troja som sønn av Erikhthonios med Astyokhe (datter av elveguden Simoeis). Etter Erikhthonios arvet Tros tronen i Troja.[3][4] Tros var far til tre sønner: Ilos, Assarakos og Ganymedes.[5] Tros er eponym for stedsnavnet Troja, også navngitt Ilion for hans sønn Ilos. Tros' hustru er sagt å ha vært Kallirrhoo, datter av elveguden Skamandros,[5] eller av Akallaris, datter av herolden Evmedes.[6]
Da Zevs bortførte Ganymedes sørget Tros over sin sønn. Zevs sendte da Hermes med to hester som var så raske at de kunne løpe over vann. Hermes forsikret også Tros at Ganymede var udødelig og ville bli gudenes munnskjenk, en posisjon som det var stor ære av.[7][8]
I en variant av myten er Ganymede blitt gjort til sønn av Laomedon, som da var sønn av Ilos som var sønn av Tros;[9] dog har andre kalt ham for sønn av Ilos,[10] Erichthonios eller Assarakos.[11]