Trikken i Trondheim

Denne artikkelen vil ta for seg Trikken i Trondheim, et høyaktuelt tema som har skapt interesse og debatt på ulike områder. Trikken i Trondheim har vært gjenstand for studier, analyse og refleksjon av eksperter og forskere, som har forsøkt å forstå dens innvirkning, implikasjoner og mulige løsninger. Fra ulike perspektiver er det gjort et forsøk på å adressere Trikken i Trondheim på en omfattende måte, tatt i betraktning dens mange dimensjoner og kompleksitet. Slik sett søker artikkelen å bidra til diskusjonen rundt Trikken i Trondheim, ved å tilby en detaljert, begrunnet og objektiv analyse, som bidrar til berikelse av kunnskap om dette temaet.

Trikken i Trondheim
Trikk 93 i St. Olavs gate
Basisdata
TransporttypeTrikk og forstadsbane
StedTrondheim
Åpnet1901
Drift
EierBoreal Bane på vegne av Trondheim kommune og Trøndelag fylke via AtB
OperatørBoreal Bane,
Trondheim Trafikkselskap,
Trondheim Sporvei,
Graakalbanen,
Trondhjems Elektricitetsværk og Sporvei
Sporlengde8.8 km (1990–)
Sporvidde1000 mm
Elektrifisering600 V, kjøreledning
Antall linjer1 (1990–)
Antall stasjoner19 (1990–)

Trikken i Trondheim ble åpnet i 1901 med 1000 mm sporvidde og hadde på det meste fem linjer. Den omfatter i dag kun linjen Gråkallbanen, som går mellom St. Olavs gate i Midtbyen og Lian på Byåsen via Ila og drives av Boreal Bane.

Dagens trikkenett

Utdypende artikkel: Gråkallbanen

Foreslåtte utvidelser

Et arbeidsnotat fra Byutredningen Trondheim i desember 2017 har sett nærmere på muligheten for utvidelse av trikkenettet. Konklusjonen deres er at man trenger et større trafikkgrunnlag enn Trondheim har i dag dersom man skal satse på trikk. Dette begrunner de med ei bybaneutredning fra 2010 som utredet muligheten for to nye trikkelinjer. Utredninga viste et potensial på 1000 passasjerer for hver trasékilometer per dag. Arbeidsnotatet påpeker så at den mest trafikkerte bussruta per 2017 (linje 5 Dragvoll - Sentrum - Byåsen) til sammenlikning knapt har 1000 passasjerer per trasékilometer, og at det følgelig ikke er høyt til at det vil lønne seg med trikk.[1]

Det ser ikke bort ifra at det kan bli mer aktuelt med bybane i perioden 2030–2050. De påpeker da at en utvidelse til Valentinlyst - Leangen/Rotvoll - Brundalen - Overvik kan være en mulig løsning. De tar også opp muligheten for bygge trikk til Sluppen og videre mot Kroppan, Romolslia, Flatåsen, Saupstad, Heimdal og Kattem/Lund. Her legger de imidlertid til at stasjonene lengst sør vil komme i konkurranse med toget, og at det vil ta lang tid å nå fram til de sørligste stasjonene. Folk vil dermed velge andre alternativer. Av den grunn anbefaler de i så fall at man avslutter utvidelsen på Saupstad.[1]

Historie

Tidligere trikkeselskaper i byen:

Tidligere trikkenett

Ladelinjen

Utdypende artikkel: Ladelinjen

Bakkegata i 1903 med enkeltsporet linje. Da elektrisitetsverket bestemte seg for å drive med spordrift, var det usikkert hvor lønnsomt dette ville være. De bygde derfor linja ensporet med vikespor underveis. [2] Det ble bygget dobbeltspor i 1913, men det var ikke plass til at to brede vogner passerte hverandre ved Bakke kirke.[3]

Trikken som gikk til mot Lade, var den første trikkelinja som ble bygget. Da det ble vedtatt å bygge sporveier i Trondheim, skulle den gå mellom «Ilevolden» (Ila) og Buran.[3]

Elgeseterlinjen

Utdypende artikkel: Elgeseterlinjen

Ilalinjen

Utdypende artikkel: Ilalinjen

Singsakerlinjen

Utdypende artikkel: Singsakerlinjen

Referanser

  1. ^ a b «Foreløpig arbeidsnotat per 7. desember 2017. Kollektivgruppa» (PDF). desember 2017. s. 30-31, 52-53. Besøkt 30.05.2020. [død lenke]
  2. ^ Sæther, Olaf S. (1976). Kollektivtrafikken i Trondheim gjennom 75 år. Trondheim trafikkselskap. s. 24–25. 
  3. ^ a b Jensen, Pål (1981). Trikken vår. Vedalia forlag. s. 33–34. ISBN 8299070201. 

Litteratur

Eksterne lenker