I dagens verden har Trang fremre runda vokal blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av samfunnet. Både på et personlig og faglig nivå har Trang fremre runda vokal gjort en betydelig innvirkning på livene våre. For å bedre forstå dette fenomenet og tilby en bred og detaljert visjon, vil vi i denne artikkelen utforske ulike aspekter knyttet til Trang fremre runda vokal. Fra dens opprinnelse til dens innflytelse på nåtiden, inkludert dens fremtidige implikasjoner, vil vi fordype oss i en uttømmende analyse som søker å belyse dette svært viktige temaet. Ved å utforske relevante studier, attester og data håper vi å gi et omfattende og berikende syn på Trang fremre runda vokal som leserne våre kan finne nyttig og opplysende.
Fremre | Nesten- fremre |
Midtre | Nesten- bakre |
Bakre | |
Trang | |||||
Nesten-trang | |||||
Halvtrang | |||||
Sentral | |||||
Halvåpen | |||||
Nesten-åpen | |||||
Åpen |
IPA – nummer | 309 |
IPA – tekst | y |
IPA – bilde | ![]() |
Entitet (desimal) | y |
Unicode (hex) | U+0079 |
X-SAMPA | y |
Kirschenbaum | y |
Lydeksempel |
En trang fremre runda vokal er en vokal som brukes i noen talespråk. Symbolet som brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet er «y», og det som brukes i X-SAMPA er y. I forskjellige språk kan den skrives som <ü>, <uu>, <u>, <ű>, <y>, <уь> eller <위>. I norsk brukes <y>.
I de fleste språk uttales denne rundede vokalen med ikke-framskutte lepper (eksolabial), men i noen språk (deriblant svensk og norsk) uttales den med framskutte lepper (endolabial).
Merk: Fordi vokaler vanligvis antas å ikke ha framskutte lepper, og det er få beskrivelser som dekker forskjellen, er det mulig at enkelte av disse eksemplene egentlig har framskutte lepper.
Språk | Ord | IPA | Betydning | Merknader | |
---|---|---|---|---|---|
Albansk | dy | «to» | |||
Aserbajdsjansk | güllə | «kule» | |||
Dansk | yde | «yte» | |||
Engelsk | Skotsk engelsk | food | «fot» | Enkelte dialekter. Tilsvarer /u/ (eller /ʉ/) i andre dialekter. | |
Estisk | üks | «én» | |||
Finsk | yksi | «én» | |||
Fransk | chute | «fall» | |||
Lombardisk | dü | «to» | |||
Kinesisk | Kantonesisk | 書 | «bok» | ||
Mandarin | 绿 | «grønn» | |||
Koreansk | 위 | «topp» | |||
Nederlandsk | fuut | «lappedykker» | |||
Svensk | lyte | «defekt» | |||
Tsjetsjensk | уьш | «de» | |||
Tyrkisk | güneş | «sol» | |||
Tysk | Blüte | «blomst» | |||
Ungarsk | tű | tyː | «pinne» |
Catford bemerker at de fleste språk med runda bakre og fremre vokaler bruker to typer labialisering, der bakre vokaler har framskutte lepper og fremre vokaler har ikke-framskutte lepper. Noen språk, som nordiske språk, har imidlertid fremre vokaler med framskutte lepper. Svensk skiller til og med mellom to typer runding hos fremre vokaler.
Siden det ikke finnes tegn i IPA for å skille mellom framskutte og ikke-framskutte vokaler brukes det gamle tegnet for labialisering () her som et ad hoc-symbol for framskutte vokaler. (En annen mulig transkripsjon er eller (en trang fremre vokal modifisert av endolabialisering), men dette vil kunne feiltolkes som en diftong.)
Språk | Ord | IPA | Betydning | Merknader |
---|---|---|---|---|
Norsk | yte | «yte» | ||
Svensk | yla | «hyle» | Se også Svensk fonologi |