Torsken prestegjeld

I artikkelen vi presenterer i dag ønsker vi å ta opp temaet Torsken prestegjeld fra et bredt og variert perspektiv. Torsken prestegjeld er et tema som har skapt stor interesse og debatt gjennom årene, dekker ulike aspekter og utløser flere refleksjoner. I denne forstand foreslår vi å analysere i dybden de ulike aspektene som Torsken prestegjeld presenterer, så vel som dens implikasjoner i dagens samfunn. For å gjøre dette, vil vi undersøke ulike tilnærminger og meninger fra eksperter om emnet, for å tilby en fullstendig og sannferdig visjon om dette svært relevante emnet. Gjennom en uttømmende analyse har vi som mål å gi våre lesere en bred og oppdatert visjon om Torsken prestegjeld, med mål om å fremme kritisk og berikende refleksjon.

Torsken kirke

Torsken prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Senja prosti. Det omfattet sogn i Berg kommune i Troms fylke, og hovedkirken var Torsken kirke.

Torsken prestegjeld opphørte og inngikk fra 1810 i Berg, sammen med Mefjord prestegjeld.

Historikk

Þorskar sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Torsken antas å være lagt under Trondenes i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]

I Reformatsen 1589 omfattet det vidløftige Trundenes Præstegjeld hele Sør- og Midt-Troms, med fjorten kirker og kapeller, som ble betjent av ni prester. Av disse var Thorsken et residerende kapellani.[4] Ved kgl.res. av 28. desember 1731 blev af Throndenæs' forskjellige sogne oprettet syv frie Sognekald, nemlig Hillesø, Ibbestad, herunder Dyrø, Lenvig og Tranø Sogne hørte, Midfjord, Qvedfjord, Sand, Throndenæs og Thorsken.[5][6]

Ved kgl.res. av 10. oktober 1810 ble Mefjord og Torsken slått sammen til Berg prestegjeld, med Berg kirke som hovedsogn i det nye prestegjeldet.[6]

Se også

Referanser

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1911). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 77. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 126. 
  3. ^ Haugen, Odd (2000). Narvik og kirken. Narvik menighetsråd. s. 14. 
  4. ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-instituFusikkerttt. s. 77-93. ISBN 8270612960. 
  5. ^ Erlandsen, Andreas (1857). Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Chr. Tønsbergs Forl . s. 159. 
  6. ^ a b Prestegjeld og sogn i Troms, arkivverket.no