I dagens verden har Sør-Troms (artikkeltittel) blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner i hverdagen, har Sør-Troms fanget oppmerksomheten til akademikere, fagfolk og innbyggere generelt. Med en tverrfaglig tilnærming vil denne artikkelen ta for seg ulike perspektiver på Sør-Troms, og undersøke dens innflytelse på områder som teknologi, kultur, økonomi og politikk. I tillegg vil nåværende trender knyttet til Sør-Troms bli analysert, samt mulige fremtidige anslag. Gjennom denne uttømmende analysen søker vi å gi et helhetlig syn på Sør-Troms og dens betydning i samtiden.
Sør-Troms er et distrikt i den sørligste delen av Troms fylke, som omfatter de sju kommunene Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Salangen og Tjeldsund. Sør-Troms har 36 189 innbyggere (1. juli 2013).[1] og et samlet areal på 2 767 km². I noen sammenhenger kalles området for Trondenes. Regionsenteret er byen Harstad.
Sør-Troms og Midt-Troms utgjorde i middelalderen et eget fylke med navnet Trondenes, som ble regnet som en del av Hålogaland. Da fogderiene ble etablert på 1600-tallet ble området innlemmet i Senjen og Tromsø fogderi som omfattet dagens Troms fylke. Fogderiet var en del av Nordlandenes amt frem til 1789, da det ble overført til Vardøhus amt. I 1866 ble fogderiet skilt ut som Tromsø amt, og endret navn til Troms fylke i 1919. Benevnelsen Troms på dette området kom da i bruk.
Trenger oppdatering: Endringer ifm kommunerefermen, avsnittet er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den. |
Sør-Troms er inndelt i sju kommuner:
Nr | Kart | Våpen | Navn | Adm.senter | Folketall | Flatemål km² |
Målform | Ordfører | Parti |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1903 | ![]() |
![]() |
Harstad | Harstad | 25 056 | 372,26 | Nøytral | Marianne Bremnes | Ap |
1911 | ![]() |
![]() |
Kvæfjord | Borkenes | 3 049 | 512,73 | Nøytral | Torbjørn Larsen | Ap |
1913 | ![]() |
![]() |
Tjeldsund | Evenskjer | 2 855 | 495,07 | Bokmål | Einar Aune | Høyre |
1917 | ![]() |
![]() |
Ibestad | Hamnvik | 1 408 | 241,27 | Bokmål | Dag Brustind | Høyre |
1919 | ![]() |
![]() |
Gratangen | Årstein | 1 150 | 313,13 | Nøytral | Ronny Grinstein | Sp |
1920 | ![]() |
![]() |
Lavangen | Tennevoll | 1 012 | 301,68 | Nøytral | Erling Bratsberg | Sp |
1923 | ![]() |
![]() |
Salangen | Sjøvegan | 2 211 | 457,90 | Nøytral | Ivar Prestbakmo | Sp |
I 1838 ble området delt inn i Ibestad, Kvæfjord, Trondenes og Sand (fra 1886 kalt Bjarkøy) kommuner. Fra Ibestad ble Bardu utskilt som egen kommune i 1854, Salangen i 1871, Lavangen i 1906, Andørja, Gratangen og Astafjord kommuner i 1926. Fra Trondenes ble Harstad skilt ut som bykommune i 1903, og Skånland og Sandtorg som egne kommuner i 1926. I 1964 ble Andørja gjeninnlemmet i Ibestad, Astafjord ble innlemmet i Skånland, Sandtorg og deler av Trondenes ble innlemmet i Harstad, og resterende Trondenes ble innlemmet i Bjarkøy. Det ble også gjennomført en rekke mindre grensejusteringer. I 2013 ble Bjarkøy innlemmet i Harstad. I 2020 ble Skånland slått sammen med Tjeldsund kommune i Nordland til nye Tjeldsund kommune.
Ved Stortingsvalget 2013 var det 27 138 stemmeberettigede velgere i Sør-Troms. Det ble avgitt 20 043 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 73,9 %. Valgresultatet ga en borgerlig overvekt på 8,7 prosentpoeng (52,3 % H+Frp+KrF+V, 43,6 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[2]
Parti | Stemmetall | % |
---|---|---|
Arbeiderpartiet | 6 443 | 32,3 |
Fremskrittspartiet | 4 629 | 23,2 |
Høyre | 4 402 | 22,1 |
Senterpartiet | 1 408 | 7,1 |
Sosialistisk Venstreparti | 840 | 4,2 |
Venstre | 736 | 3,7 |
Kristelig Folkeparti | 654 | 3,3 |
Miljøpartiet De Grønne | 395 | 2,0 |
Andre partier | 426 | 2,1 |
Blanke stemmer | 110 | - |
Valgdeltagelse/Total | 20 043 | 73,9 |