I dag er Torsdag et tema med stor relevans og interesse innenfor ulike samfunnsområder. Enten det er på det vitenskapelige, sosiale, kulturelle eller teknologiske området, har Torsdag fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans. Påvirkningen som Torsdag har på livene våre er ubestridelig, og dens studie og forståelse blir stadig mer relevant i en verden i stadig utvikling. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Torsdag, analysere dens betydning, dens implikasjoner og dens relevans i den nåværende konteksten. Enten vi snakker om en person, et konsept, en avgjørende dato eller et naturfenomen, er Torsdag et emne som fortjener å bli utforsket i dybden for å forstå dets sanne omfang.
Torsdag er i Norge ukas fjerde dag (etter endring fra 1. januar 1973)[1], og oppkalt etter den norrøne guden Tor. Ifølge romersk kalender er torsdagen dies Jovis, oppkalt etter Jupiter.
Ifølge europeisk standard (ISO 8601) er det årets torsdager som avgjør ukenummeret: uke 1 blir definert som uka som inneholder årets første torsdag, og så videre.
Etter folketradisjonen skulle torsdagen være en dag da skjulte makter var særlig nær menneskenes verden. Mange slags arbeid kunne ikke gjøres på torsdag, for eksempel å spinne. Samtidig kunne torsdagen brukes til å komme i kontakt med det overnaturlige og dermed øke menneskenes krefter. I En natt i Nordmarken gjenforteller Peter Chr. Asbjørnsen tre sagn om skjulte skatter som kan oppdages når en graver en torsdagsnatt.