I dag er temaet Mandag av stor relevans og interesse for et bredt spekter av samfunnet. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på folks daglige liv, har Mandag skapt debatt og refleksjon på ulike områder. Når vi beveger oss inn i det 21. århundre, kan vi ikke ignorere viktigheten av Mandag og dets komplekse forhold til andre aspekter av det moderne liv. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger til Mandag, analysere dens betydning, implikasjoner og mulige utfordringer. Gjennom detaljert analyse håper vi å oppdage nye ideer og perspektiver som vil hjelpe oss å bedre forstå rollen Mandag spiller i vår verden i dag.
Mandag er ifølge den internasjonale standarden ISO 8601 den første dagen i uka. På estisk, latvisk, litauisk og kinesisk heter dagen «førstedag». I enkelte land, deriblant USA, regnes mandag som den andre dagen i uka. Også i henhold til hebraisk og muslimsk kalender er søndag den første ukedagen. Navnet for mandag på bl.a. hebraisk, arabisk, gresk og portugisisk er «andredag».
Tidligere var søndagen den første dagen i uken også i Norge, men det ble endret fra 1. januar 1973. Da ble hviledagen søndag flyttet fra starten til slutten av uken i Norge. Forut for endringen var det en stortingsdebatt hvor noen gikk hardt inn for å beholde søndag som første dag på grunn av den kristne tradisjon, men flertallet stemte for å endre kalendersystemet til å følge arbeidsuken.[1]
Romerne kalte mandag for «månens dag» (diēs Lūnae), og det heter den fremdeles på nesten alle de språkene som stammer fra latin: lunedì, lundi, dilluns, lunes, luni, lündeschdi, gliendasgis, osv. Betegnelsen ble også lånt inn i de keltiske språkene, f.eks. walisisk dydd Llun og skotsk-gælisk Diluain. Germanerne oversatte betegnelsen til sitt eget språk, og på dagens vestgermanske språk har vi former som Monday, Montag, moandei, Moundai, mundai, mööndii, maandag, osv. På nordgermanske språk heter det mandag på bokmål og dansk, måndag på nynorsk og svensk, mánudagur på islandsk og mánadagur på færøysk. Den germanske betegnelsen ble lånt inn i en rekke uralske språk, jf. kvensk og finsk maanantai, sørsamisk måanta, umesamisk mánnuodahkka, pitesamisk mánnodak, lulesamisk mánnodahka og nordsamisk mánnodat (ved siden av vuossárga).