Denne artikkelen vil ta opp temaet Tor Åge Bringsværd, som har vært gjenstand for interesse og debatt i dagens samfunn. Tor Åge Bringsværd har vakt nysgjerrighet og har vært gjenstand for studier og forskning av ulike eksperter og spesialister på området. Opp gjennom historien har Tor Åge Bringsværd spilt en relevant rolle i ulike sammenhenger og har generert motstridende meninger, noe som har bidratt til å berike debatten rundt dette temaet. Med sikte på å gi en helhetlig og oppdatert visjon av Tor Åge Bringsværd, vil dets ulike fasetter, dets innvirkning på samfunnet og fremtidsperspektivene som er sett for seg i forhold til dette temaet bli analysert.
Tor Åge Bringsværd | |||
---|---|---|---|
Født | 16. nov. 1939[1][2][3][4]![]() Skien[5] | ||
Beskjeftigelse | Dramatiker, redaktør, oversetter, skribent, science fiction-forfatter, manusforfatter ![]() | ||
Ektefelle | Else Færden (1985–)[6] | ||
Nasjonalitet | Norge[7] | ||
Utmerkelser | 17 oppføringer
Kritikerprisen (1985)
Riksmålsforbundets litteraturpris (1994) Ibsenprisen Brageprisens hederspris (2009) Norsk kulturråds ærespris Doblougprisen (1994) Aschehougprisen (1979) Thorleif Dahls pris (1998) Rivertonprisen (1978) Gyldendals legat (1974) Sarpsborgprisen (1985) Norsk kulturråds ærespris (2010) Skolebibliotekarforeningens litteraturpris (1986) Anders Jahres kulturpris (2019)[8] Kulturdepartementets spesialpris (2003) Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris[9] Kommandør av St. Olavs Orden (2024)[10] | ||
Tor Åge Bringsværd (født 1939) er en norsk forfatter kjent for romaner, barnebøker og fabelprosa, og som i samarbeid med Jon Bing også er kjent for en rekke sciencefictionbøker og TV-produksjoner under det kollektive forfatternavnet Bing & Bringsværd.[11]
I 2024 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden; utmerkelsen ble tildelt ham for hans fremragende forfatterskap.[12][13]
Bringsværd arbeidet mye sammen med Jon Bing. Sammen er Bing & Bringsværd opphavsmenn til ordet fabelprosa, som han bruker om skjønnlitteraturen han skriver. Begrepet innbefatter både science fiction og fantastiske fortellinger. I 1967 debuterte de begge med Rundt solen i ring. Året etter kom Bringsværd ut med Probok, sin egen samling sciencefictionnoveller. Samlingen markerte i større grad den samfunnskritiske siden ved ham enn hva han fikk frem i Rundt solen i ring, selv om den helt klart var til stede der også. At han gav den ut alene kan nok bety at dette er noveller som Bringsværd personlig syntes han kunne stå mye sterkere for. Men Bing har helt klart innvirket mye i skriveprosessen. I starten av boken står det «Til Jon – Selvfølgelig». De har arbeidet mye sammen, eller som Bringsværd skriver på sine nettsider «Jon Bing og jeg har lekt sammen (nesten) hver tirsdag siden 1966.»
Bringsværd regner seg som anarkist, og det er kanskje ikke uten grunn at han har valgt science fiction som sin sjanger. Mange av bøkene hans har et kritisk blikk på bioteknologi og måten vi forvalter naturen vår på. Bringsværd har en spesiell skrivestil. I flere noveller hopper han vekk fra historien og beskriver noe som tilsynelatende ikke har noe med resten av historien. Plutselig kan han finne på å hoppe inn i et radioprogram eller et oppslag i et leksikon. Bøkene hans inkluderer titler som; barnebøkene om Ruffen, Bazar, Bløtkakemannen, Apachepiken, Pudder? Pudder!, de fem bøkene i Gobi-serien og Karsten og Petra. I tillegg har han vært aktiv i den norske Brumm-foreningen. Han er også en av tre generalsekretærer i Norsk Kartozoologisk Forening.
Innen TV er han og makkeren Jon Bing mest kjent som skaperne av Norges første sciencefictionproduksjon for TV, miniserien Blindpassasjer, som var en blanding av thriller og science fiction. De har også skrevet to av miniseriene, samt tre episoder om etterforskerne Helmer & Sigurdson som gikk på NRK 1975–1981. I 1982 var de aktuelle med sciencefictionserien Ta den ring, som i motsetning til Blindpassasjer foregikk på jorden. Han skrev også den norrøne serien Vår gamle gudelære, fra 1982, for NRK.
Han er også aktiv som oversetter og har blant annet oversatt Albert Åberg-bøkene til norsk.
Bringsværd er siden 1990 bosatt i Hølen sammen med sin kone, forfatteren Else Færden.
Den himmelske stresskoffert var NRKs bidrag til Prix Italia i 1990, og fikk samme år den norsk-nordiske hørespillprisen. Nils Nordberg reiste også til Budapest for å instruere stykket for ungarsk radio.
Bringsværd har helt siden debuten med den religionshistoriske tekstantologien Det står skrevet i 1966 gjort en betydelig innsats som oversetter, antologiredaktør og formidler.
Dette arbeidet omfatter blant annet oversettelse av Albert Åberg-bøkene og nyoversettelse av Ole Brumm og Huset på Bjørnehjørnet sammen med Marianne Koch Knudsen.
Som redaktør har han hatt medansvar for blant annet seriene Barnas første, Det store barnebokverket Hugin og Munin, fem bind med Lanterne science fiction med serietittelen «Nazar» på 1970-tallet, tre sciencefictionantologier for Bokklubben (Østenfor sol, Vestenfor måne og Stella Polaris, 1969-1982) Brummboken på 1990-tallet og Verdens Hellige Skrifter fra 2000. I den siste serien har han bidratt til en nyoversettelse av Gilgamesh sammen med Jens Braarvig og redigert antologien I begynnelsen og Jorden – vår mor.