Tone W. Trøen

Tone W. Trøen er et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Siden den dukket opp på den offentlige scenen, har den skapt uendelige debatter og vekket økende interesse for ulike disipliner. Dette fenomenet har vært gjenstand for studier av akademikere, har inspirert kunstnere og har utfordret konvensjoner i sin respektive bransje. Ettersom Tone W. Trøen fortsetter å skape overskrifter og generere kontroverser, er det viktig å analysere dens innvirkning på dagens samfunn og forstå i hvilken grad det har formet måten vi tenker og handler på. I denne artikkelen vil vi utforske Tone W. Trøen nøye og undersøke dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet vårt.

Tone W. Trøen
Født23. feb. 1966[1][2]Rediger på Wikidata (59 år)
Bærum (Akershus)[1]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedOslomet – storbyuniversitetet
PartiHøyre[1]
NasjonalitetNorge
Medlem avStortingets særskilte komité for å behandle spesielle saker vedrørende korona-krisen (leder)
Stortingspresident
15. mars 2018–9. oktober 2021
ForgjengerOlemic Thommessen
EtterfølgerEva Kristin Hansen
Høyres parlamentariske nestleder
30. januar 2018–15. mars 2018
ForgjengerNikolai Astrup
EtterfølgerSvein Harberg
Stortingsrepresentant
2013–
ValgkretsAkershus
Tone W. Trøen på Commons

Tone Wilhelmsen Trøen (født 1966) er en norsk politiker (H). Hun ble valgt inn på Stortinget fra Akershus i 2013 og var Norges andre kvinnelige stortingspresident, fra 15. mars 2018 til 9. oktober 2021.

Bakgrunn

Hun var i perioden 2013–2017 medlem av Stortingets helse- og omsorgskomité.[3] Fra oktober 2017 ledet hun Stortingets familie- og kulturkomité og hadde vervet som Høyres parlamentariske nestleder[4] til hun overtok som stortingspresident etter Olemic Thommessen. Det ble avgitt totalt 154 stemmer, 152 for henne og 2 blanke stemmer.[5] Trøen er den andre kvinnen til å innta posisjonen, som formelt er den høyest rangerte etter kongen. Den første var Kirsti Kolle Grøndahl (Ap).

Trøen er oppvokst i Nes i Akershus. Bosatt i Eidsvoll. Hun er gift og har tre barn. Hun har lang erfaring som Høyre-politiker i Nes og i Eidsvoll samt på fylkesnivå i Akershus. Hun har også vært rådgiver for Høyres stortingsgruppe i barne-, familie- og kulturkomiteen (2005). Før valget i 2013 var hun partiets rådgiver i helsepolitiske spørsmål.[6][7]

Trøen er utdannet sykepleier. Hun har over 20 års erfaring innen administrasjon- og HR-arbeid i bransjene kjøpesenterforvaltning, revisjon, hotell og kulturbasert næringsliv. Hun har vært styremedlem i Romerike Krisesenter, styreleder i Akershus Reiselivsråd, styreleder i Eidsvold Turn fotball og styremedlem i a/s Eidsvold Blad.[8]

Stortingsarbeid

I januar 2018 ble Trøen parlamentarisk nestleder i Høyres stortingsgruppe etter at Nikolai Astrup gikk i regjering som utviklingsminister. Trøen ble valgt til stortingspresident etter at Olemic Thommessen gikk av etter byggeskandalen på Stortinget. Grunnen til det var at regjeringens samarbeidsparti KrF trakk støtten til Thomessen etter milliardoverskridelsene i ombyggingen av Stortinget[9].

Referanser

  1. ^ a b c www.stortinget.no, stortingsrepresentant-ID TWT, besøkt 7. september 2019
  2. ^ Store norske leksikon, oppført som Tone Wilhelmsen Trøen, Store norske leksikon-ID Tone_Wilhelmsen_Trøen
  3. ^ Biografi på Stortingets nettsted; besøkt 25. november 2013.
  4. ^ «Familie- og kulturkomiteen». Stortinget. 23. april 2008. Besøkt 18. oktober 2017. 
  5. ^ Wallenius, Hege (15. mars 2018). «Trøen valgt som ny stortingspresident». VG. Besøkt 15. mars 2018. 
  6. ^ «Tone klar for tinget» Arkivert 2. desember 2013 hos Wayback Machine., i Eidsvoll Ullensaker Blad 28. august 2013; besøkt 25. november 2013.
  7. ^ Profil på Høyres nettsted Arkivert 4. august 2014 hos Wayback Machine.; besøkt 25. november 2013.
  8. ^ «Tone klar for tinget» Arkivert 2. desember 2013 hos Wayback Machine., i Eidsvoll Ullensaker Blad 28. august 2013; besøkt 25. november 2013.
  9. ^ Valvik, Thomas Spence Alf Ole Ask Marita E. «Stortingspresident Olemic Thommessen trekker seg etter Stortingets byggeskandale». Aftenposten. Besøkt 26. januar 2020. 

Eksterne lenker