I denne artikkelen vil Ingrid Fiskaa bli analysert i detalj, og ta for seg dens ulike fasetter, dens innvirkning på samfunnet og dens relevans i dag. Fra opprinnelsen til utviklingen over tid har Ingrid Fiskaa spilt en grunnleggende rolle i ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil ulike perspektiver bli utforsket som vil tillate oss å bedre forstå betydningen og betydningen av Ingrid Fiskaa i dag. På samme måte vil dagens trender knyttet til Ingrid Fiskaa bli undersøkt og dens rolle i fremtiden vil bli reflektert over.
Ingrid Fiskaa | |||
---|---|---|---|
![]() Ingrid Fiskaa Foto: Maureen Lynch/UNDP | |||
Født | 16. apr. 1977![]() Ringerike (Buskerud) | ||
Beskjeftigelse | Politiker, fredsaktivist, lærer ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger | ||
Parti | Sosialistisk Venstreparti | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Ingrid Fiskaa (født 1977) er en norsk lektor og politiker (SV) fra Bryne som i 2021 ble innvalgt på Stortinget fra Rogaland.
Ingrid Fiskaa har en mastergrad i historie fra Universitetet i Oslo i 2009, hvor hun skrev oppgave om Lofthusopprøret 1786–1787.[1] Hun har også litteraturvitenskap, norsk og praktisk pedagogikk i fagkretsen. Hun har blant annet arbeidet som sekretær ved Universitetsbiblioteket i Oslo.
Fiskaa var organisasjonssekretær for Sosialistisk Ungdom 1999–2002 og valgt til leder for organisasjonen 2002–2004. Hun var SVs første vararepresentant til Stortinget fra Rogaland 1997–2005 og fra 2009 til 2015.[2]
Fiskaa var offisiell talsperson for paraplyorganisasjonen Fredsinitiativet, som organiserte en av norgeshistoriens største politiske folkemønstringer, mot den kommende krigen i Irak, 15. februar 2003. Hun ble valgt til leder for organisasjonen da Fredsinitiativet ble relansert i 2005.[3]
Fra 2004 til 2009 var Fiskaa styremedlem i Attac-Norge. Hun var medlem av sentralstyret i SV 2003-2019 og er medlem av SVs landsstyre. Hun er også leder av Rogaland SV.[3]
Hun var kandidat til nestledervervet i SV i 2007, men tapte avstemningen under partilandsmøtet den 25. mars for Bård Vegar Solhjell med stemmetallene 90–114.[4][5]
Hun har i mange sittet i styret til Noregs mållag.
Fiskaa var statssekretær for utviklingsspørsmål i Utenriksdepartementet 2009–2012.[6] Ved stortingsvalget i 2021 ble hun valgt til stortingsrepresentant fra Rogaland for perioden 2021–2025. Hun ble valgt inn i Stortingets presidentskap som 5. visepresident.
I oktober 2022 ble hun valgt til forsvars- og utenrikspolitisk talsperson for SV.[7] Når det gjelder NATO, har Fiskaa advart mot «utvidelsen av USAs interessesfære i Europa». Hun har hevdet at europeiske land står under «press» fra USA og har påpekt at Russland har historiske erfaringer med angrep fra vest via Ukraina.[8] Under den russiske oppmarsjen til Russlands invasjon av Ukraina 2022 uttrykte hun frustrasjon over at Norge hadde «valgt side» i konflikten mellom Russland og Ukraina og hevdet at Norges posisjon handlet om «USA-lojalitet».[9] Etter at invasjonen var i gang, advarte hun Sverige mot å bli med i NATO, i et leserinnlegg i svenske Aftonbladet. Hun hevdet at Norge gjennom sitt medlemskap i NATO hadde mistet «handlingsrom» når det gjelder sikkerhetspolitiske interesser, og at Sverige risikerte det samme.[10][11]