Titandioksid

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Titandioksid i dybden, og ta for seg dets opprinnelse, utvikling og relevans i dag. Siden fremveksten har Titandioksid fanget interessen til akademikere, spesialister og allmennheten, og utløst debatter, refleksjoner og fremskritt på ulike felt. Titandioksid har gjennom årene vist seg å være et tema av stor betydning, både for påvirkning på samfunnet og påvirkning på ulike kunnskapsområder. Gjennom denne omfattende analysen vil vi søke å forstå betydningen av Titandioksid og dens rolle i en verden i stadig endring.

Titandioksid
{{{navn}}}
Titanoksid
{{{navn}}}
Nærbilde av krystaller
Identifikatorer
CAS-nummer13463-67-7
SMILESO==O
Kjemiske egenskaper
FormelTiO2
UtseendeHvite eller fargeløse krystaller
Tetthet4,24 kg/m3
Smeltepunkt1855 °C
Kokepunkt2972 °C
LøselighetUløselig

Titandioksid er en naturlig forekommende oksid av titan. Den kjemiske formelen er TiO2. Et eldre navn er titansyre. Som tilsetningsstoff er det kjent som E171.[1][2]

Bruk

Titandioksid brukes for det meste som et pigment, kjent som titanhvitt,[3] da det er et av de beste hvite fargepigmentene som finnes, med en meget høy brytningsindeks som tillater høy refleksjon av rent lys.

Omtrent 6,45 millioner tonn TiO2 ble brukt i 2020[4] som fargestoff i varer som maling, lakk, papir, plastprodukter, blekk, mat, medisin (piller) og i de fleste tannkremer. Populariteten er grunnet stoffets høye grad av opasitet (ugjennomsiktighet), som blant annet i maling gjør at det har blitt kalt «det perfekte hvitt».

Stoffet brukes også i kosmetikkindustrien, deriblant i tatoveringer, sminkeprodukter og i solkrem. Det brukes i så å si all solkrem på grunn av dets høye brytningsindeks, som gjør at det absorberer mesteparten av de skadelige UV-strålene, og omdanner dem til energi i form av varme. UV absorberingsegenskapene har ført til at det også brukes i plastprodukter, hvor absorberingen hindrer at plasten tar skade av UV-strålene.

Titandioksid ble forbudt å bruke i mat, i EU og Norge, fra 7. august 2022. Små mengder titanoksid fra mat tas opp i kroppen og kan hope seg opp i kroppen fordi det tar lang tid før det skilles ut. Forbudet er basert på at det ikke lenger anses som trygt.[5][6] Det er fortsatt tillatt brukt i legemidler der stoffet tilsettes i små mengder. Titandioksid farger pillene hvite og hindrer at virkestoffet blir nedbrutt av lys.[2] Tidligere ble titanoksid ansett som trygt. En usikkerhet knyttet til stoffet er at en andel av partiklene er svært små (på nanonivå) noe som i seg selv har betydning for hvordan stoffet virker i kroppen. En bekymring er at stoffet kan påvirke arvestoffet og være kreftfremkallende. Stoffet har vært brukt blant annet i marsipan, tyggegummi, tannkrem og fiskeboller.[1][7]

Referanser

  1. ^ a b «Godteri, tannkremer og fiskeboller inneholder fargestoff som snart blir forbudt». titan.uio.no. Besøkt 21. januar 2023. 
  2. ^ a b «Titandioksid i legemidler». Statens legemiddelverk. Besøkt 21. januar 2023. 
  3. ^ «titanhvitt». Store norske leksikon (på norsk). 25. november 2018. Besøkt 21. januar 2023. 
  4. ^ European Coatings - Recent and current developments in the titanium dioxide market, besøkt 7. september 2022.
  5. ^ NRK.no - Tilsetningsstoffet er nå forbudt i mat – men fortsatt tillatt i Paracet og Ibux, besøkt 7. september 2022.
  6. ^ Spilde, Ingrid (15. mai 2021). «Tilsetningsstoff som brukes i smågodt, iskrem og dressing er ikke lenger ansett som trygt». forskning.no (på norsk). Besøkt 21. januar 2023. 
  7. ^ Størbu, Martin Kynningsrud (30. november 2021). «Advarer: – Kan være kreftfremkallende». dinside.no (på norsk). Besøkt 21. januar 2023. 

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.