Thilo Schoder
I denne artikkelen vil vi utforske temaet Thilo Schoder i dybden, undersøke dets betydning, innvirkning og relevans i dagens samfunn. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen, vil vi fordype oss i en detaljert analyse som vil tillate oss å forstå viktigheten av Thilo Schoder på forskjellige områder av dagliglivet. Gjennom ulike perspektiver og tilnærminger vil vi adressere implikasjonene på både individuelt og kollektivt nivå, og fremheve dens innflytelse i ulike sektorer. På samme måte vil vi undersøke rollen som Thilo Schoder spiller i den nåværende konteksten, og gir en helhetlig visjon som vil tillate leseren å forstå dens betydning og innvirkning i samtiden.
| Thilo Schoder | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. feb. 1888[1][2][3][4] Weimar[5] | ||
| Død | 8. juli 1979[1][2][3][4] (91 år) Kristiansand[6] | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Søsken | Marie Gutheil-Schoder | ||
| Nasjonalitet | Tyskland Norge | ||
| Medlem av | Deutscher Werkbund Bund Deutscher Architekten | ||
Thilo Schoder (født 12. februar 1888 i Weimar i keiserdømmet Tyskland, død 8. juli 1979 i Kristiansand) var en tysk arkitekt som fra 1932 var bosatt i Kristiansand. Han var et sentralt medlem av Bauhaus-skolen som ble grunnlagt av Walter Gropius, og som ble oppløst av Adolf Hitler straks etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933.
Liv og virke
Thilo Schoder vokste opp som det yngste av fem barn , og studerte innenarkitektur fra 1907 ved Großherzoglich Sächsische Kunstgewerbeschule Weimar, forgjengerinstitusjonen til Bauhaus. Etter studiaavslutning i 1911 var han hospitant ved Großherzoglich Sächsische Baugewerkenschule Weimar under direktør Paul Klopfer.Deretter absolverte han et volontariat hos Josef Hoffmann som tegner, og arbeidet i moteavdelingen i Wiener Werkstätte.
I 1912 vendte Schoder tilbake til Weimar zurück, og tok arbeid hos sin lærer Henry van de Velde i hans atelier.
Schoder kom til Norge første gang i 1928. Han var da gift med sangerinnen Bergljot Brandsberg-Dahl. Fra 1930 ble arbeidsforholdene i Tyskland vanskeligere. Han bodde i byen Gera, og i delstaten Thüringen kom nazistene til makten allerede samme år. Schoder tapte kampen om direktørstillingen ved den statlige Høyskolen for håndverk og byggekunst i Weimar, mot en nasjonalsosialistisk kandidat.
Han var et stort navn i tysk arkitektur, og konstruerte også møbler og biler. I Gera tegnet han store boligkomplekser, et sykehus og en bilfabrikk. Hans spesialitet var store boligkomplekser, i tråd med den visjonære tyske modernismen på denne tiden. I Norge ble han først uglesett av arkitektkolleger, og fikk ikke arbeidstillatelse før i 1936. Men Schoder var et populært midtpunkt blant byens intellektuelle, og utviklet vennskap med Arnulf Øverland og andre norske kulturpersonligheter.
Schoder ble arrestert av de tyske okkupantene i Kristiansand allerede 10. mai 1940. Han overlevde krigen ved å tegne brakker for tyskerne, og tegnet samtidig på store, visjonære boligprosjekter som skulle ble realisert i byen like etter krigen. De lange boligblokkene på «Solbygg» i Kristiansand er arkitektoniske høydepunkter for funksjonalismen i Norge, med underjordisk garasjeanlegg fra 1946. Schoder bygde også villaer og rekkehus, blant annet en mengde trehus i Bauhausstil på «Flaten» i bydelen Lund. Bolighus på Hannevik Terrasse er blant hans arkitektoniske høydepunkter på Sørlandet. I Tyskland kalles stilen fra Kristiansandstiden Sørlandsmodernisme.
Hans varemerke er runde former, ikke minst rundede hushjørner og runde vinduer i både mur og tre. Schoder krevde også utstrakt kontroll over prosjektene og det hendte at han insisterte på å bestemme husets farge i byggekontrakten. Han tegnet også møbler til mange av husene, med integrering av veggfaste hyller og møbler.
Etter hans død ble arkitektkontoret videreført av sønnen Bjørn Schoder.
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 155444, besøkt 1. april 2021
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Thilo_Schoder
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Karl Wilhelm Thilo Schoder, Norsk biografisk leksikon ID Thilo_Schoder, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119454815, besøkt 12. august 2015
Litteratur
- Jakobsen, Marianne: Thilo Schoder. Avantgarde-arkitekten som kom til Norge og ble glemt i Byggekunst, årgang 71 (1989) side 488-493.
- Nilsen, Nina Stokset/Falch, Frank: Thilo Schoder. Tysk arkitekt i Norge 1932-1979 Sørlandets Kunstmuseum (2002) ISBN 82-994332-35
- Rüdiger, Ulrike: Thilo Schoder. Leben und Werk in Deutschland, Glaux-Verlag, Jena (1997) 128 sider, ISBN 3-931743-13-6
- Lorenz, Ulrike: Thilo Schoder: ein Architekt im Spannungsfeld der Moderne : Leben und Werk in Deutschland Glaux-Verlag, Jena (2001) 715 sider, ISBN 3-931743-40-3.
- Matthias Merker: Thilo Schoder - Siedlung Hermsdorf „Am Neuen Haus“, in: Architektur der DDR 3/1985, S. 180–181, ISSN 0323-3413.
- Matthias Merker: Zum 100. Geburtstag des Architekten Thilo Schoder (1888–1979), in: Heimatgeschichtlicher Kalender des Bezirkes Gera 1988
- Ulrike Lorenz (Hrsg.): Thilo Schoder. Architektur und Design 1888–1979. (Ausstellungskatalog der Kunstsammlung Gera) Glaux, Jena 1997.
- Ulrike Lorenz: Thilo Schoder. Ein Architekt im Spannungsfeld der Moderne. Leben und Werk in Deutschland (1888–1936). Glaux, Jena 2001, ISBN 3-931743-40-3.
- Volker Kielstein / Doris Weilandt: Thilo Schoder: Schüler und Freund Henry van de Veldes. Im Rahmen der Gesamtausstellung Henry van de Velde, Wegbereiter des Bauhauses und Grenzgänger der Moderne, Jena: Verlag Vopelius (Schriftenreihe des Henry van de Velde Museums Haus Schulenburg Gera; 3), ISBN 978-3-947303-01-4.