Tempelnavn

I denne artikkelen skal vi fordype oss i Tempelnavn, et tema som har vakt stor interesse i nyere tid. Tempelnavn er et tema som har skapt kontrovers og debatt på ulike områder, fra politikk til vitenskap, inkludert kultur og samfunn generelt. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Tempelnavn, analysere implikasjonene, relevansen og innvirkningen på hverdagen vår. Ved å bruke en tverrfaglig tilnærming vil vi prøve å belyse dette komplekse og fascinerende temaet, og bringe med oss ​​ulike perspektiver og tilnærminger for å berike vår forståelse av Tempelnavn.

Tempelnavn (kinesisk: 庙号, pinyin: Miàohào) er en type navn som ble gitt kinesiske og enkelte koreanske og vietnamesiske keisere. Likesom posthume navn ble tempelnavnene gitt først etter at keiseren var død. Tempelnavnet er det mest eksklusive av de to.

I motsetning til de posthume navn består tempelnavnet alltid av kun to kinesiske skrifttegn:

  1. et adjektiv som skal utsi noe om herskerens regjeringstid. Betydningen er ofte på linje med det posthume navn, men som regel unngås det at et posthumt navn benytter seg av et adjektivtegn som også er i bruk i tempelnavnet. Dynastigrunnleggere fikk som regel adjektivet den høye (高) eller den store (太).
  2. «Keiser»: enten zǔ (祖) eller zōng (宗).
    • Zǔ («urfader») er en grunnlegger av et nytt dynasti, eller grunnleggeren av en ny slektslinje innen et bestående dynasti. Den koreanske ekvivalent er jo (조), den vietnamesiske tổ.
    • Zōng («forfader») benyttes for en annen hersker; på koreansk: jong (종), den vietnamesiske tổng.

Ordet tempel sikter enten til Det store tempel (太廟 eller 大廟) eller Forfedretempelet (祖廟), hvor kronprinser og andre adelige møttes for å ære sine forfedre. På tablettene som var anbragt i tempelet for hver av forfedrene var vedkommendes tempelnavn skrevet.

Tempelnavn ble først gitt bare sporadisk fra Han-dynastiet; fra og med Tang-dynastiet ble det imidlertid gjort jevnlig. Noen av Han-keiserne ble fratatt sine tempelnavn av en senere keiser i 190. På kinesisk benyttes tempelnavnene for å identifisere de forskjellige keiserne i keiserrekken fra Han- til Yuan. Men deretter gikk man over til å identifisere keiseren ut fra det æranavn han hadde gitt sin regjeringstid, det vil si keiserne i Ming- og Qing-dynastiene.

I Korea benyttes tempelnavnene for kongene fra det tidlige Kongedømmet Goryeo (til 1274) og kongene og keiserne fra Kongedømmet Joseon. For Det koreanske keiserrike (1897–1910) skulle herskernavnene benyttes, men oftest var det imidlertid tempelnavnene keiserne ble husket ved.

I Vietnam teller tempelnavnene for identifikasjon hva gjelder dynastier som Tran, Ly og Le. Men æranavnet teller for keisere fra Nguyen- eller Tay Son-dynastiene.

Autoritetsdata