I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Telegrafisten, utforske dens forskjellige fasetter, dens betydning i dagens samfunn og dens innvirkning på livene våre. Vi vil lære om historien, dens applikasjoner og hvordan den har utviklet seg over tid. Telegrafisten er et tema som vekker interesse hos mange, siden dets relevans dekker ulike områder, fra vitenskap til populærkultur. Gjennom denne artikkelen håper vi å tilby en omfattende oversikt over Telegrafisten og gi våre lesere en dypere forståelse av dette for tiden svært viktige aspektet.
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Telegrafisten | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Genre | Drama[1] | ||
Utgivelsesår | 1993 | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Lengde | 102 min. | ||
Språk | Norsk | ||
Bak kamera | |||
Regi | Erik Gustavson[1] ![]() | ||
Manus | Lars Saabye Christensen ![]() | ||
Basert på | |||
Produsent(er) | Tomas Backström | ||
Musikk | Randall Meyers ![]() | ||
Foto | Philip Øgaard ![]() | ||
Klipp | Sylvia Ingemarsson ![]() | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Bjørn Floberg, Kjersti Holmen, Marie Richardson, Jarl Kulle, Bjørn Sundquist, Maria Bonnevie, Per Jansen ![]() | ||
Annen informasjon | |||
Filmformat | 1,85:1 | ||
Farve/s.hv | Farger | ||
Premiere(r) | 1993 | ||
Utmerkelser | Amandaprisen for beste nordiske kinofilm (1993) Sølvklumpen for beste norske kinofilm (1993) | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb · Norsk Filmografi |
Telegrafisten er en norsk film fra 1993 basert på Knut Hamsuns roman Sværmere. Regien er ved Erik Gustavson, manus av Lars Saabye Christensen og Bjørn Floberg spiller hovedrollen.
Telegrafisten ble i hovedsak spilt inn på Kjerringøy nord for Bodø – dette for å gjenskape atmosfæren i Hamsuns bok i størst mulig grad. Filmen ble diskutert i lang tid i etterkant av lanseringen, fordi kritikerne mente at filmen ikke gjenspeilet Hamsuns syn på kvinner. Folk mente at kvinnene ble fremstilt for horepreget, mens de i romanen ble portrettert som mystiske og uoppnåelige.
Filmen ble nominert til Gullbjørnen i Berlin. Den vant også to Amanda-priser, for henholdsvis beste nordiske film og beste kvinnelige skuespiller (Marie Richardson).